Redigerer Ardasjir I av Persia (avsnitt)

=== Krig med Roma ===
I de siste årene av sitt styre var Ardasjir innviklet i en rekke bevæpnede konflikter med Persas største rival i vest — Romerriket. Hans ambisjon om stadig oppnå nye erobringer hadde mislyktes i Armenia hvor en gren av arsakidedyanstiet fortsatt satt på tronen. Gitt Armenias tradisjonelle posisjon som en alliert av romerne, må Ardasjir ha innsett at hans fremste motstander ikke var de armenske og kaukasiske soldatene han hadde møtt, men Roma og dets legioner.

I 230 ledet Ardasjir sin hær inn i den romerske provinsen [[Mesopotamia]], beleiret festningsbyen [[Nusaybin|Nisibis]] uten å komme noen vei. På samme tid herjet hans kavaleri langt innenfor de romerske grensene for å true [[Romersk Syria|Syria]] og [[Kappadokia]]. Det synes som om romerne forsøkte å få til en diplomatisk løsning på krisen, men oppnådde ingenting. Ardasjir drev krig uten hell mot de romerske grenseutpostene på nytt året etter, i [[231]]. Til sist bestemte den romerske keiser [[Alexander Severus]] (222–235) forflytte seg østover og han etablerte sitt hovedkvarter i [[Antiokia ved Orontes]], men fikk vanskeligheter med bringe troppene sammen. Han forsøkte derfor med et nytt diplomatisk framstøt, men ble avvist av Ardasjir.

Til sist ledet Severus i [[232]] sine legioner i et tredelt angrep på perserne. Imidlertid avanserte de tre adskilte hærgrupperingene ikke på en samordnet måte. Ardasjir grep muligheten av denne uorden og konsentrerte sine styrker mot den fienden som marsjerte gjennom Armenia hvor han kunne hindre videre romersk framgang. Da han fikk høre at romerne planla å marsjere mot hans hovedstad [[Ktesifon]], etterlot han kun en mindre styrke i nord og hastet sørover. Detaljene er uklare, men perserne forsvarte hovedstaden, men synes å ha fått stor tap og var ikke i stand til å forfølge de flyktende romerne. Begge herskerne må ha hatt grunner til ikke ytterligere krigføring da Severus dro tilbake til Europa året etter og Ardasjir fornyet ikke sine angrep på flere år, antagelig fokuserte på enklere oppgaver i øst.

I 237 invaderte Ardasjir på nytt Mesopotamia; nå sammen med sin sønn og etterfølger [[Sjahpur I av Persia|Sjafur]], og som ble hans medhersker i 239/40. Angrepene mot Nisibis og [[Harran (Mesopotamia)|Carrhae]] var vellykte, og disse erobringene sendte sjokk gjennom Roma. Det fikk den romerske keiseren til å gjenopprette den romerske klientriket [[Osroene]]. I 240/41 hadde Ardasjir og Sjafur endelige slått igjennom den gjenstridig festningen i Hatra. Ardasjir døde året 242, men hans sønn Ardasjir var allerede kronet som «konge av konger» i [[240]].<ref name="Wiesehöfer" />