Redigerer Apotek (avsnitt)

== Norge ==
=== De første apotekene ===
[[Fil:Apotek bergen.jpg|miniatyr|Urtehagen til apotekerfamilien de Besche i Bergen på 1700-tallet.]]
I Norge ble de første apotekene grunnlagt i [[Bergen]] på slutten av [[1500-tallet]]. De første [[apoteker]]ne var to handelsmenn av [[holland]]sk opprinnelse som spesialiserte seg på handel med [[urter]]. I de norske apotekene kunne man kjøpe legemidler, men også [[krydder]], [[fargestoffer]] og [[kjemikalier]]. For å øke omsetningen fikk apotekerne også selge [[vin]] og [[brennevin]]. Det meste av apotekernes råvarer ble kjøpt fra utlandet, ofte fra [[Amsterdam]] og [[Hamburg]], men de hadde også sine egne hager der de dyrket urter og medisinplanter. Apotekerne fremstilte, sammen med [[svenn]]er, medisiner av de ulike råvarene. De første apotekene var ikke bare utsalg, slik de er i dag, men håndverksbedrifter.

I 1672 kom en forordning som regulerte apotekervesenet. Her ble apotekerne pålagt store forpliktelser: De måtte ha et meget stort vareutvalg, og produktene måtte selges til faste priser. Apotekene måtte være åpne døgnet rundt, også i helger og på helligdager. Til gjengjeld fikk apotekerne store fordeler som beskyttet dem mot konkurrenter. Apotekere hadde alltid måttet ha [[privilegium]], tillatelse, for å drive apotek, men i 1672 ble disse privilegiene gjort arvelige og etter hvert salgbare. [[Forordning om Medicis og Apothekere av 4. desember 1672|Forordningen av 1672]] var i sin hovedsak gjeldende helt frem til [[1909]].<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1129-apotek-og-medisiner.html «Apotek og medisiner»]. Hentet 5. des. 2016</ref>

=== Utvikling i antall apotek i Norge ===
* 1595 – Første salgssted for medisin i Bergen 
* 13. desember 1595 – Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV
* 1628 – Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant for Svaneapoteket i Kristiania
* 1632 – Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania
* 1672 – Det er syv apotek i Norge
* 1814 – Tallet er steget til 24 apotek
* 1850 – Norge har 45 apotek
* 1912 – 196 apotek
* 1923 – 236 apotek                            
* 1961 – 276 apotek
* 1977 – 285 apotek
* 2. januar 1995 – 348 apotek 
* 1. januar 1998 – 355 apotek
* 1. januar 1999 – 384 apotek 
* 1. januar 2000 – 392 apotek         
* 1. januar 2001 – 397 apotek
* 1. januar 2002 – 461 apotek 
* 1. januar 2003 – 502 apotek                             
* 1. januar 2004 – 520 apotek
* 1. januar 2005 – 535 apotek
* 1. januar 2006 – 554 apotek
* 1. januar 2007 – 573 apotek
* 1. januar 2008 – 613 apotek
* 1. januar 2009 – 636 apotek
* 1. januar 2010 – 662 apotek
* 1. januar 2011 – 682 apotek

=== Personell i apotek ===
[[Fil:ApotekerHjorten.jpg|miniatyr|Fra Apoteket Hjorten i Bergen på 1800-tallet. Apoteket ble ødelagt under andre verdenskrig og ikke åpnet igjen etter krigen{{Byline|ukjent}}]]

Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av [[farmasøyt]]er og [[apotektekniker]]e.

Begge disse gruppene er [[Helsepersonellregisteret|autorisert helsepersonell]]. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.

I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere og andre medarbeidere.

Per 15. desember 2014 var det 6.887 ansatte<ref name="apotekstatistikk-ansatte">{{Cite web|url=http://apotekstatistikk.no/2--ansatte--%c2%adutdanning-og-kompetanse/2-1-ansatte-i-apotek|title=Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår: "Ansatte i apotek i Norge"|author=Apotekforeningen, Apotekstatistikk|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170828143123/http://apotekstatistikk.no/2--ansatte--%C2%ADutdanning-og-kompetanse/2-1-ansatte-i-apotek|archivedate=2017-08-28|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-09-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170828143123/http://apotekstatistikk.no/2--ansatte--%C2%ADutdanning-og-kompetanse/2-1-ansatte-i-apotek|arkivdato=2017-08-28|url-status=død}}</ref> i norske apotek:
* 2.850 [[farmasøyt]]er,<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> hvorav:
** 661 [[apoteker]]e/[[Ledelse|driftskonsesjonærer]]<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> ([[Helsepersonellregisteret|autoriserte]] [[Provisorfarmasøyt|provisor]][[farmasøyt]]er) <small>(5-årig [[Høyere utdannelse|høyere]] [[universitet]]s[[Utdannelse|utdanning]]: [[Mastergrad|master]] i [[farmasi]] eller [[cand.pharm.]])</small>
** 841 [[Provisorfarmasøyt|provisorer]]<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> ([[Helsepersonellregisteret|autoriserte]] [[Farmasøyt|provisorfarmasøyter]]) <small>(5-årig [[Høyere utdannelse|høyere]] [[universitet]]s[[Utdannelse|utdanning]]: [[Mastergrad|master]] i [[farmasi]] eller [[cand.pharm.]])</small>
** 1.348 [[Reseptarfarmasøyt|reseptarer]]<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> ([[Helsepersonellregisteret|autoriserte]] [[Farmasøyt|reseptarfarmasøyter]]) <small>(3-årig [[Høyere utdannelse|høyere]] [[universitet]]s- eller [[høgskole]][[Utdannelse|utdanning]]: [[bachelor]] i [[farmasi]] eller reseptar).</small>
* 3.841 [[apotektekniker]]e,<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> hvorav:
** 2.907 [[Apotektekniker|apotekteknikere og farmasiteknikere]]<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> ([[Helsepersonellregisteret|autoriserte]] [[Apotektekniker|apotek]][[tekniker]]e) <small>(3-årig [[Videregående skole|videregående]] [[Fagarbeider|fag]][[Utdannelse|utdanning]])</small>
** 934 [[Tekniker|apotekmedarbeider]]<ref name="apotekstatistikk-ansatte" /> <small>(tidl. [[apotektekniker]]e uten [[Helsepersonellregisteret|autorisasjon]] og uten noen ([[Fagarbeider|fag]])[[Utdannelse|utdanning]]).</small>
* 89 annet [[Helsepersonellregisteret|autorisert]] [[helsepersonell]] <small>(primært [[Konsesjon|autoriserte]] [[sykepleier]]e og [[Helsefagarbeider|helsefagarbeidere/hjelpepleiere]])</small><ref name="apotekstatistikk-ansatte" />
* 107 andre ansatte uten eller med annen [[Utdannelse|utdanning]] <small>([[kontor]]medarbeidere, [[sjåfør]]er, [[Renholder|rengjøringsassistenter]], [[økonom]]er mv.).</small><ref name="apotekstatistikk-ansatte" />

=== Endring i krav til eierskap og etablering ===
[[Fil:Alliance.JPG|miniatyr|Alliance Unicem{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Apotek.1.JPG|miniatyr|Apotek 1{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Vitus.2.JPG|miniatyr|Vitus apotek{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Vitus.1.JPG|miniatyr|Ditt apotek{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

Med endringen av apotekloven fra 1. mars 2001 er den norske eierskaps- og etableringspolitikken for apotek blant de minst regulerte i Europa. Mens det tidligere var kun farmasøyter (cand. pharm) som kunne eie apotek (med unntak av offentlig eide sykehusapotek) og etableringsadgangen var sterkt begrenset gjennom offentlige planer, er det nå fritt frem for alle som ønsker å etablere et apotek. Eneste begrensningen er at verken leger eller legemiddelindustrien kan eie apotek.

Faglige krav til apotekdrift håndteres bl.a. gjennom at hvert apotek må ha ansatt en farmasøyt (cand. pharm. eller master i farmasi-grad) med driftskonsesjon. Driftskonsesjon gis av [[Statens legemiddelverk]] basert på faglige krav.

=== Konsekvenser ===
* Etablering av apotekkjeder som i dag kontrollerer stor del av apotekmarkedet.
* Felles eierskap mellom legemiddelgrossister og apotekkjeder.
* Det er åpnet 176 nye apotek siden februar 2001, en økning på mer enn 40 prosent på under 6 år.
* For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange [[Kjøpesenter|kjøpesentre]]. Åpningstidene er gjerne også utvidet. 
* Gjennomsnittlig omsetning per apotek er omtrent på samme nivå som i 2001. 
* Mens det for noen år siden var 11&nbsp;280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 7 400.

=== Dagens eiere ===
''Tallene er fra nov. 2008''
* Offentlig eierskap: 33 sykehusapotek
* Av de 600 privateide apotekene er 515 (over 86&nbsp;%) heleid av de tre store kjedene.

=== Antall apotek fordelt etter kjedetilknytning ===

* [[Apotek 1]]: 385 apotek 
* [[Vitusapotek]]: 224 apotek
* [[Alliance Boots|Boots apotek]]: 156 apotek
* [[Ditt apotek]] : 77 apotek
* Frittstående apotek: 22 apotek

Kjedetilknytningen følger enten av eierskap eller av avtale mellom apotekeieren og kjeden.

Ditt Apotek er det avtalebaserte kjedetilbudet (innkjøps- og sortimentssamarbeid) som NMD Grossisthandel tilbyr sykehusapotekenes kanal til publikum (publikumsekspedisjonene) samt apotekere som helt eller delvis eier og driver sitt eget apotek.

Et fåtall apotek (22 apotek) er ikke tilknyttet noen kjede på annen måte enn gjennom en leveringsavtale med en grossist. De fleste av disse har et forretningsmessig samarbeid på innkjøpssiden gjennom medlemskap i Apotekgruppen.

Det er fremvokst nettapotek i senere tid, som også er kjedeuavhengig tilnyttet<ref>{{Kilde www|url=https://herreapoteket.no/|tittel=Herreapoteket – Godkjent norsk nettapotek for menn|besøksdato=2025-02-01|verk=herreapoteket.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://dameapoteket.no/|tittel=Dameapoteket – Norsk nettapotek med fokus på helse og velvære for damer|besøksdato=2025-02-01|verk=dameapoteket.no}}</ref>. 

=== Apotekøkonomi ===
I likhet med de fleste europeiske land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet og befolkningen mot urimelig høye legemiddelutgifter som følge av at vilkårene for priskonkurranse er dårligere i legemiddelmarkedet enn i de fleste andre markeder. Det er [[Statens legemiddelverk]] som fastsetter priser og avanse for reseptpliktige legemidler i Norge. Apotekene kan selv sette sine utsalgspriser på [[reseptfrie]] legemidler og handelsvarer.

=== Nøkkeltall for 2006 ===
* Totalomsetning på vel 19,9 milliarder kroner (inkl. [[merverdiavgift|mva]]), hvorav reseptpliktige legemidler utgjorde 72,2 prosent, reseptfrie legemidler 9,3 prosent og handelsvarer 18,5 prosent.
* Private apotek omsatte for 16,5 milliarder kroner, mens sykehusapotekene omsatte for 3,5 milliarder kroner.
* Salg av reseptpliktige legemidler bidrar med om lag halvparten av apotekenes samlede bruttofortjeneste.
* Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
* Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.