Redigerer Antropocen (avsnitt)

=== Biodiversitet ===
{{hoved|Den sjette masseutryddelse|Tap av biologisk mangfold}}

[[Fil:Red Colobus 7.jpg|mini|Røde kolobusaper ([[bladaper]]) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av [[primater]] i Afrika.<ref>Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). ''Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008.'' Primate Conservation 2007 (22): 1-40</ref>{{byline|Olivier Lejade}}]]

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.<ref>{{Cite book |last=McNeill |first=J.R. |chapter=Global Environmental History: The first 150,000&nbsp;years |editor1=McNeill, J. R. |editor2=Mauldin, E.S. |title=A Companion to Global Environmental History |pages=3–17 |publisher=Wiley-Blackwell |year=2012 |isbn=978-1-444-33534-7 |chapter-url=https://www.wiley.com/en-gb/A+Companion+to+Global+Environmental+History-p-9781444335347}}</ref> Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.<ref>{{cite book |last1=Leakey |first1=Richard |first2=Roger |last2=Lewin |title=The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind |url=https://archive.org/details/sixthextinctionb00leak |url-access=registration |publisher=Doubleday |location=London |year=1995}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nbcnews.com/science/environment/scientists-build-case-sixth-extinction-say-it-could-kill-us-n378586 |title=Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us |first=Alan |last=Boyle |publisher= NBC News | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Naturens evolusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter gjør at artsutryddelsen skjer raskere. Den nøyaktige hastigheten er usikker, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgraden.<ref>{{cite news |url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 |work=BBC News| name = Falcon-Lang, Howard | title=Anthropocene: Have humans created a new geological age? |date=10. mai 2011 | accessdate= 3. desember 2019}}</ref> Flere av de tidligere geologiske epokene karakteriseres av omfattende artsutryddelser, men også at nye utviklet seg. Om antropocen virkelig vil utvikle seg til samme omfang som tidligere masseutryddelser er usikkert.<ref name=SEH /> Noen forskere mener at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med [[eksponentiell vekst]] om menneskelig påvirkning ikke fantes.<ref name="SahneyBentonFerry2010"/>

En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som utgjør omtrent halvparten av jordens totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming».<ref name=Schiermeier2010>{{cite journal |url=http://www.nature.com/news/2010/100728/full/news.2010.379.html |title=Ocean greenery under warming stress |journal=Nature |accessdate= 3. desember 2019 |doi=10.1038/news.2010.379 |year=2010 |last1=Schiermeier |first1=Quirin}}</ref> Reduksjonen har fortsatt de siste årene.<ref name=Schiermeier2010/>

Menneskelig predasjon (spise andre dyr) blir omtalt som en unik hendelse i jordens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre [[toppkonsument]]er (individer øverst i [[næringskjede]]ne) og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.<ref>{{Cite journal |title=The unique ecology of human predators |journal=Science |date=21. august 2015 |issn=0036-8075 |pmid=26293961 |pages=858–860 |volume=349 |issue=6250 |doi=10.1126/science.aac4249 |first1=Chris T. |last1=Darimont |first2=Caroline H. |last2=Fox |first3=Heather M. |last3=Bryan |first4=Thomas E. |last4=Reimchen |bibcode=2015Sci...349..858D}}</ref> En studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) beskrev en «biologisk utslettelse» som rettferdiggjør tittelen «den sjette messeutryddelsen». Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet.<ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R |last3=Dirzo |first3=Rodolfo |date=23. mai 2017 |title=Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=114 |issue=30 |pages=E6089–E6096 |doi=10.1073/pnas.1704949114 |pmc=5544311 |pmid=28696295 |quote=Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.}}</ref><ref>{{cite news |last=Sutter |first=John D. |date=11. juli 2017 |title=Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation' |url=http://www.cnn.com/2017/07/11/world/sutter-mass-extinction-ceballos-study/index.html |publisher=CNN |access-date= 3. desember 2019 }}</ref> En annen studie publisert i ''PNAS'' i mai 2018 påstod at etter at sivilisasjonen oppstod, har {{nowrap|83 %}} av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil {{nowrap|60 %}} av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med {{nowrap|36 %}} og ville dyr de resterende {{nowrap|4 %}}.<ref>{{cite news |last= Carrington |first=Damian |date=21. mai 2018 |title=Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study |url=https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study |newspaper=The Guardian |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Baillie |first1=Jonathan |last2=Ya-Ping |first2=Zhang |date=14. september 2018 |title=Space for nature |journal=Science |volume=361 |issue=6407 |pages=1051 |doi=10.1126/science.aau1397 |bibcode=2018Sci...361.1051B}}</ref> I henhold til rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' utgitt av [[FNs naturpanel]], er {{nowrap|25 %}} er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.<ref>{{cite news |last=Watts |first=Jonathan |date=6. mai 2019 |title=Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life |url=https://www.theguardian.com/environment/2019/may/06/human-society-under-urgent-threat-loss-earth-natural-life-un-report |newspaper=[[The Guardian]] |access-date=10. mai 2019 }}</ref><ref>{{cite news |last=Plumer |first=Brad |title=Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace |url=https://www.nytimes.com/2019/05/06/climate/biodiversity-extinction-united-nations.html |date=6. mai 2019 |newspaper=[[The New York Times]]  |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{cite web |department=Media Release |title=Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating' |url=https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment |date=6. mai 2019 |publisher=Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |access-date=3. desember 2019}}</ref>