Redigerer Ante Pavelić (avsnitt)

==Etter krigen==
[[File:Ante Pavelić and Alojzije Stepinac.jpg|thumb|Pavelić hilser på [[Alojzije Stepinac]], katolsk erkebiskop av Zagreb. Stepinac ble dømt og satt resten av livet i fangenskap for samarbeid med fascistene.]]
[[File:Ante Pavelić in hospital.jpg|thumb|Pavelić på sykehus i Argentina i 1957 etter attentatet.]]
Pavelić rømte med hjelp fra [[Vatikanstaten|Vatikanet]] (ved [[Paul VI|Giovanni Montini]])<ref name=":1" /> og fra katolske prester til [[Argentina]] og flyttet i november 1957 til [[Spania]] (da ledet av diktatoren [[Francisco Franco]]) der han levde de siste årene. Pavelić ble dømt til døden [[in absentia]] i 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Ante-Pavelic|tittel=Ante Pavelić {{!}} Croatian fascist leader and revolutionist|besøksdato=2020-09-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ante Pavelić|url=http://snl.no/Ante_Paveli%C4%87|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-24|besøksdato=2020-09-08|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røssum, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Farvel Jugoslavia | isbn = 8252138829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404101}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804101 | side = 48}}</ref> Pavelić beveget seg fritt rundt i Buenos Aires. Hans opphold i landet var omstridt og ble oppfattet som en arv fra [[Juan Perón]]-tiden. Etter å bli holdt i varetekt og forhørt begynte Pavelić å ha en livvakt med seg. Han ble skadet i et attentat nær Buenos Aires i april 1957: En ukjent person løsnet seks skudd og Pavelić ble truffet av to og alvorlig såret. Attentatet var trolig utført av jugoslavisk etterretning. Han forlot noen måneder etter attentatet Argentina og oppholdt seg fire måneder i Chile før han reiste til Spania i håp om å være trygg og få bedre helsestell.

I Spania ble han hilst velkommen av erkebiskop av Sarajevo Ivan Šarić. Franco tok også mot [[Juan Peron]] og inviterte den ukrainske fascisten [[Stepan Bandera]] til å slå seg ned i landet (Bandera besøkte Spania og avslo tilbudet fra Franco). Pavelić hadde ikke en nær personlig relasjon til Franco. I Spania levde han stille og forsøkte å unngå offentlighetens søkelys. Pavelić hadde [[diabetes]] og hadde derfor problemer med å hele skadene etter attentatet. Skadene Pavelić fikk i attentatet medvirket til dødsfallet. Han ble operert av tyske kirurger på det tyske sykehuset i Madrid i november 1959 og døde seks uker senere. På dødsleiet uttrykte han ønske om at ustasja skulle fortsette kampen for uavhengighet for Kroatia. Dødsfallet ble bredt omtalt i vestlig presse.<ref name=":0">Rossolinski, G. (2014). ''Stepan Bandera: The life and afterlife of a ukrainian nationalist: Fascism, genocide, and cult.'' Columbia University Press.</ref><ref>Adriano, P., & Cingolani, G. (2018). ''Nationalism and Terror: Ante Pavelić and Ustasha Terrorism from Fascism to the Cold War.'' Central European University Press.</ref><ref>McCormick, R. B. (2014). ''Croatia Under Ante Pavelic: America, the Ustase and Croatian Genocide in World War II.'' Bloomsbury Publishing.</ref>