Redigerer Antônio Batista Fragoso (avsnitt)

===Biskop av Crateús===
[[Pave Paul VI]] utnevnte ham den 28. april 1964 til første biskop av Crateús i [[Ceará]], et bispedømme som var blitt opprettet året før, med territorium fra de to bispedømmene [[Iguatu (Paraná)|Iguatu]] og [[Sobral]].

Hn deltok i alle fire sesjoner av [[Andre Vatikankonsil]]. Under konsilet deltok han også i en uoffisiell gruppe kalt «den fattige og tjenende Kirke» som møttes hver uke, og som hadde gitt seg selv i oppgave å gjøre alle konsilsfedrene sensitive for fattigdommen som et viktig problemområde for Kirkens engasjement, og gjøre biskopene personlig mer åpne overfor de fattige selv.

Tilhørende denne lille gruppen som var blant andre biskopene [[Charles-Marie Himmer]], biskop av [[Tournai]] i [[Frankrike]], erkebiskop [[Hélder Câmara]] av [[Olinda]] og [[Recife]] i Brasil, hjelpebiskop [[Alfred Ancel]] i [[Lyon]] i Frankrike, biskop [[Gerard M. Huyghe]] av [[Arras]] i Frankrike, og, fra de teologiske eksperters rekker (de såkalte «periti»), de franske [[dominikanerordenen|dominikanerpatrene]] [[Marie-Dominique Chenu]] og [[Yves Congar]], som hadde en klar innflytelse på utformingen av vatikankonsiles dokumenter, i den grad at biskop Himmer kunne få fattigdom til å gjøre en slags nøkkel til konsilets konstitusjon ''[[Gaudium et Spes]]''. 

Den 16. november 1965, henimot konsilets avslutning, var han med på undertegnelsen av den såkalte [[Katakombepakten]].<ref name="PRO">[http://www.pro-konzil.de/katakombenpakt-fur-eine-dienende-und-arme-kirche/ Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz)] auf ''pro-konzil.de'', lest 2. april 2016 </ref>

Biskop Antônio Batista Fragoso var venn av [[Jean Goss]] og [[Hildegard Goss-Mayr]].

Han var kjent for sitt engasjement blant de fattigste i sitt bispedømme. Dom Fragoso var en av en rekke katolske brasilianske biskoper som fremmet frigjøringsteologi.

Dom Antônio var en rådgivende biskop for katekese i [[Maranhão]], [[Piauí]] og Ceará; rådgivende biskop for katekese i Nordøstregion I innen [[Den brailianske katolske bispekonferanse|CNBB]]; medlem av lekmannsavdelingen i [[CELAM]]; medlem av CNBBs representativkommisjon. Dom Fragoso, som han ble kjent, hadde også en bred tilstedeværelse over hele det latinamerikanske kontinent, og deltok sammen med den argentinske arkitekten og Nobelfredsprisvinner [[Adolfo Pérez Esquivel]] ved grunnleggelsen av ''SERVIÇO PAZ E JUSTIÇA NA AMÉRICA LATINA - SERPAJ-AL'', etter å ha bidratt til denne organisasjonens aktiviteter i forsvaret av menneskerettighetene og i å forkynne aktiv ikke-vold. 

Sammen med fader Alfredinho (Fredy Kunz) grunnla han ''Fraternidade do Servo Sofredor'', som er et institutt for konsekrerte lekfolk dannet av menn og kvinner fra Brasil og verden som vier sine liv til bestel for de mest lidende fattige. Instituttet er inspirert av de fire kantikler hos [[profeten Jesaja]] og «den lidende tjener», og av motstandskraften hos ofrene for tørken i nordøst; dets gudviede menn og kvinner er til stede i de fleste brasilianske stater som Det føderale distrikt, Rio de Janeiro, Amazonas, Paraíba, Paraná, Minas Gerais, og i andre land, med en sterkere og mer markert tilstedeværelse i Crateús-Ceará og Santo André og São Paulo, byer hvor fader Alfredinho bodde i Brasil.

Den 18. februar 1998 innvilget [[pave Johannes Paul II]] hans aldersbetingede avskjedssøknad. Hans etterfølger ble Dom [[Jacinto Furtado de Brito Sobrinho]].