Redigerer Anne Hathaway (Shakespeare) (avsnitt)

=== Litteratur etter 1900 ===
En trend i mer nylig litteratur er å forestille seg henne som seksuelt inkontinent og på barnerov, eller alternativt som et frigid [[Troll kan temmes|troll]].

[[James Joyce]]s rollefigur [[Stephen Dedalus]], som ofte henviser til Hathaway, forestiller seg en utro Anne.<ref>[http://www.robotwisdom.com/jaj/ulysses/scylla.html ''Robotwisdom.com'']   {{Wayback|url=http://www.robotwisdom.com/jaj/ulysses/scylla.html |date=20060113091013 }}. Hentet 04-19-07</ref> I ''Ulysses'' spekulerer han om at den infame «second-best bed» var en straff for [[utroskap]],<ref>[http://www.robotwisdom.com/jaj/ulysses/oxen1b.html ''Robotwisdom.com'']   {{Wayback|url=http://www.robotwisdom.com/jaj/ulysses/oxen1b.html |date=20051201083018 }}. Hentet 19. april 2007</ref> og tidligere i den samme novellen analyserer Dedalus Shakespeares ekteskap med et ordspill: «He chose badly? He was chosen, it seems to me. If others have their will Ann hath a way».<ref>[http://www.robotwisdom.com/jaj/shakespeare.html ''Robotwisdom.com'']   {{Wayback|url=http://www.robotwisdom.com/jaj/shakespeare.html |date=20051201065930 }}. Hentet 19. april 2007</ref> Anne dukker også opp i [[Hubert Osborne]]s ''The Shakespeare Play'' (c.1911) og oppfølgeren ''The Good Men Do'' (1917), som dramatiserer et møte mellom Anne som nylig enke, og sin påståtte gamle rival for Williams kjærlighet «Anne Whatley». Anne blir fremstilt som et troll i det første skuespillet, og som hånlig mot sin tidligere rival i det siste.<ref>{{Kilde www |url=http://www.canadianshakespeares.ca/anthology/good_men_do.pdf |tittel=''The Good Men Do''. |besøksdato=2010-09-06 |arkiv-dato=2011-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716141130/http://www.canadianshakespeares.ca/anthology/good_men_do.pdf |url-status=død }}</ref> Et kjølig forhold blir også fremstilt i [[Edward Bond]]s skuespill ''Bingo'' (1973), om Shakespeares siste dager.

''The World's Wife'', en diktsamling av [[Carol Ann Duffy]], inneholder en sonnette med tittel ''[[Anne Hathaway (poem)|Anne Hathaway]]'' som er basert på et avsnitt fra Shakespeares testamente som omhandler hans «second-best bed». Duffy velger seg synet at dette ville ha vært deres ekteskapsseng, og slik et memento om deres kjærlighet, ikke en fornærmelse. Anne minnes deres elskov som en form for romantikk og drama, som i motsetning til den [[prosa]] som ble skrevet på den beste sengen som ble brukt av gjester: «I hold him in the casket of my widow's head / as he held me upon that next best bed». Parets seksuelle eventyr på sengen blir også beskrevet i [[Robert Nye]]snovelle ''Mrs. Shakespeare: the Complete Works'', som utgir seg for å være Annes autobiografiske minner.

Kortfortellingen ''Winter's Tale'' av [[Connie Willis]], som kombinerer faktaopplysninger om Anne Hathaway med en fiktiv identitetsteori om Shakespeare, karakteriserer også forholdet som kjærlig og den testamentære gaven av sengen som romantisk signifikant.

Gjennom sin langvarige soloforestilling, ''Mrs. Shakespeare, Will's First and Last Love'' (1989), har kanskje den amerikanske skuespiller og forfatter [[Yvonne Hudson (skuespillforfatter)|Yvonne Hudson]] det mest konstante og evolverende forholdet med både den historiske og dramatiske Anne Hathaway. Hun fremstiller Anne og Shakespeare som at de vedlikeholder et vennskap på tross av de utfordringene som er iboende for deres lange adskillelse og tragedier. Ved å grave i tidlig og nylig forskning og de samlede verker er Hudson enig i at bevis for parets gjensidige respekt fremstår tydelig i skuespillene og sonnettene, sammen med støtte for forfatterens forelskelser og muligens utenomekteskapelige forhold. Hudson velger seg også et positivt syn på den testamentære gaven av sengen, og at «it may have been only here that I possessed William». ''Mrs. Shakespeare'' utforsker realitetene i å holde hus uten en ektemann samtidig som hun tar kunstneriske friheter. Dette tillater Anne å ha i det minste en landsens kones forståelse for sin utdannede manns arbeid, siden hun siterer sonnetter og monologer for å fremstille sine følelser.

Skuespillet ''[[Shakespeare's Will]]'' fra 2005, av den kanadiske forfatteren [[Vern Thiessen]], er i en lignende form. Det er et soloskuespill som fokuserer på Anne Hathaway på den dagen mannen begraves.

Den romantiske komedien ''[[Shakespeare in Love]]'' gir et eksempel på det negative synes, og fremstiller ekteskapet som så kaldt og kjærlighetsløst at Shakespeare må flykte til London for å finne kjærlighet.

Germaine Greers bok, ''Shakespeare's Wife'', ble utgitt i 2000.

''The Secret Confessions of Anne Shakespeare'' (2010), en novelle av [[Arliss Ryan]], foreslår Anne Hathaway som den virkelige forfatteren av flere av Shakespeares skuespill. I novellen følger Anne Shakespeare til London for å støtte hans karriere som skuespiller. Etterhvert som han finner sitt sanne kall i å skrive blomstrer Annes egne literære ferdigheter, noe som fører til et hemmelig samarbeide som gjøre William Shakespeare til den fremste forfatteren i Elisabetansk England.