Redigerer Anna Laetitia Barbauld (avsnitt)

== Stoke Newington og slutten på den litterære karrieren ==
I 1802 flyttet ekteparet Barbauld til [[Stoke Newington]] hvor Rochemont tok over prestetjenesten for kapellet i [[Newington Green]]. Barbauld var selv glad for å være nærmere sin bror John ettersom hennes ektemanns mentale helse sviktet stadig mer.<ref>Rodgers, 128–9.</ref> Rochemont utviklet en «brutal motvilje til sin hustru og han var skyldig til sinnssyke raseriutbrudd mot henne. En dag ved middagsbordet grep han en kniv og jagde henne rundt bordet slik at hun kunne bare berge seg selv ved å hoppe ut gjennom vinduet».<ref>Rodgers, 136; Le Breton, 121–122.</ref>

Slike hendelser gjentok seg til Barbaulds store fortvilelse og fare, men hun avviste å forlate ham. Rochemont druknet seg selv i 1808 og Barbauld var overveldet av sorg. Da hun gikk tilbake til diktningen skrev hun det radikale diktet ''Eighteen Hundred and Eleven'' (''Attenhundre-og-elleve'', 1812) som avbildet England som en [[Ruiner|ruin]]. Det ble mottatt så voldsomt hatsk at Barbauld aldri utga et annet verk igjen i hennes eget liv, skjønt diktet er nå blitt anerkjent av litteraturforskerne som hennes største poetiske prestasjon.<ref>Rodgers, 139–141.</ref> Barbauld døde i 1825 som en berømt forfatter og ble gravlagt i familiekrypten i St Mary's, Stoke Newington. Etter hennes død ble en marmorplate reist i Newington Green Chapel med følgende inskripsjon:

[[Fil:Barbauld1811.JPG|thumb|Den opprinnelige tittelsiden fra diktet ''Attenhundre-og-elleve'']]
:Til minne om
:ANNA LETITIA BARBAULD,
:Datter av John Aikin, D.D.
:Og hustru av pastor Rochemont Barbauld,
:Tidligere den respekterte prest ved denne menighet.
:Hun var født ved Kibworth i Leicesterhsire, 20. juni 1743,
:Og døde ved Stoke Newington, 9. mars 1825.
:Utrustet av Giveren av alt Godt
:Med intelligens, geni, poetisk talent, og en sterk forståelse
:I å fremme saker som humanitet, fred og rettferdighet,
:Av borger- og religiøse rettigheter
:Av ren, brennende, og hengiven fromhet.
:La det unge, fostret av hennes skrifter i ren ånd
:Av kristen sedelighet;
:La de av modne år, i stand til forståelse
:Skarpsindighet, briljant fantasi, og sunn resonnering
:Av hennes litterære komposisjoner;
:La de overlevende få som deler hennes fornøyelige
:Og lærerike konversasjon
:Være vitner
:At dette monument opptegner
:Ingen overdreven ros.<ref>Le Breton, 197.</ref>