Redigerer Anjou (avsnitt)

=== Under kongedømmet Frankrike ===
Ulikt sine forgjengere, som sjelden ble lenge i Anjou, hadde [[René av Anjou]] fra [[1443]] lange opphold der, og hans hoff i [[Angers]] ble et av de mest strålende i kongedømmet Frankrike. Da hans sønn Johan døde brått av uklare grunner i desember [[1470]], flyttet han til Provence og forlot Anjou for godt. Etter å ha gjort en fortegnelse over alle sine besittelser forlot han hertugdømmet i oktober [[1471]] med de meste av sine rikdommer. Den [[22. juli]] [[1474]] satte han opp et testament som delte hans besittelser mellom barnebarnet [[René II av Lorraine]] og hans nevø [[Karl II, greve av Maine]]. Da kong [[Ludvig XI av Frankrike]], som selv var sønn av en av Renés søstre, hørte dette, tok han hertugdømmet med makt, men beholdt det ikke lenge. Han ble forsont med René i [[1476]] og ga det tilbake, sannsynligvis på den betingelse at René lot ham være arving. Hvordan det enn var, da René døde i [[1480]] ble hertugdømmet igjen tilknyttet den franske kronen.

Senere ga [[Frans I av Frankrike]] hertugdømmet Anjou som apanasje til sin mor [[Louise av Savoia]]. Ved hennes død i september [[1531]] gikk Anjou tilbake til den franske tronen. I [[1552]] ble det gitt som apanasje av [[Henrik II av Frankrike]] til hans sønn [[Henrik III av Frankrike|Henrik av Valois]] som da han ble konge i [[1574]] ga det videre til sin bror [[François, hertug av Anjou|François]], [[hertug av Alençon]], i traktaten av [[Beaulieu]] i nærheten av [[Loches]] i mai [[1576]]. Francis døde den [[10. juni]] [[1584]] og Anjou gikk igjen tilbake til den franske kronen.

Først ble Anjou inkludert under militær kommando av Orléanais, men på [[1600-tallet]] ble gjort til et eget styre. Saumur og Saumurois som kong [[Henrik IV av Frankrike]] i [[1589]] hadde omgjort til et uavhengig militært stattholderskap til fordel for Duplessis-Mornay, fortsatte fram til [[den franske revolusjonen]] som et atskilt ''gouvernement'' som inkluderte foruten Anjou også deler av [[Poitou]] og [[Mirebalais]]. Tilknyttet ''généralité'' av Tours besto Anjou i begynnelsen av revolusjonen av fem ''êlections'' (juridiske distrikter): [[Angers]], [[Beaugé]], [[Saumur]], [[Château-Gontier]], [[Montreuil-Bellay]] og deler av ''êlections'' [[La Flèche]] og [[Richelieu]]. Økonomisk dannet den en del av den såkalte ''pays de grande gabelle'' og besto av 16 særskilte domstoler, eller ''greniers à sel'' (saltvarehus): [[Angers]], [[Beaugé]], [[Beaufort]], [[Bourgueil]], [[Candé]], [[Château-Gontier]], [[Cholet]], [[Craon]], [[La Flèche]], [[Saint-Florent-le-Vieil]], [[Ingrandes]], [[Le Lude]], [[Pouancé]], [[Saint-Remy-la-Varenne]], [[Richelieu]], og [[Saumur]]. Grunnet dette var Anjou en del av parlamentet i [[Paris]]. Angers ble hovedsetet hvor dens jurisdiksjon besto av ''sénéchaussées'' av Angers, Saumur, Beaugé, Beaufort og hertugdømmet Richelieu. Da man i [[1790]] besluttet å dele Frankrike opp i [[Frankrikes departementer|departementer]] dannet Anjou og Saumurois unntatt noen territorier, det nye departement [[Maine-et-Loire]], en ordning som gjelder fortsatt.

* {{1911}}

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Tidligere provinser i Frankrike]]