Redigerer Angrepet på Mers-el-Kébir (avsnitt)

=== Etterspill ===
[[Fil:Mers el Kebir Memorial at Toulon, France.jpg|thumb|right|Minnesmerke ved Toulon over de franske sjøfolkene som døde i det britiske bombardement av deres skip ved Mers-el-Kébir.]] 
Det døde 1&nbsp;297 franske sjøfolk og omkring 350 ble såret ved Mers-el-Kébir. Forholdet mellom Storbritannia og Frankrike ble alvorlig forverret, og tyskerne vant en stor propagandaseier.
 
Som gjengjeldelse ble adskillige tusen kvinner og barn fra Gibraltar, som hadde vært evakuert til det franskkontrollerte Marokko, utvist med makt og tvunget ut på overfylte transportskip, mens de måtte etterlate de fleste av sine eiendeler.

Statsminister Churchill redegjorde for operasjonen i Underhuset dagen etter, og sa at «Vi hadde håpet frem til ettermiddagen at våre betingelser ville blitt godtatt uten blodsutgytelser». Om berettigelsen av selve angrepet sa han at han overlot dette «med tillit til Parlamentet; til nasjonen, til De forente stater, til verden og historien». Mens parlamentsmedlemmer jublet entusiastisk, tok Churchill sin plass mens tårene strømmet ned over ansiktet hans.<ref>Max Hastings: ''Finest Years - Churchill as Warlord 1940-45''. London, 2009, s. 69</ref>

Den britiske admiralen, Somerville, var ikke begeistret for aksjonen og sa at det var «den største politiske feiltagelse i moderne tid, og vil reise hele verden mot oss ... vi skammer oss alle ...» <ref name="bbf" /> Rent faktisk viste aksjonen at Storbritannia var innstilt på å fortsette krigen alene og samlet de britiske konservative omkring Churchill (selv om han var statsminister, var han ikke leder av partiet). Churchill selv erklærte senere at aksjonen betydde at «i de øverste regjeringskretser i USA ... var der ikke lenger tale om at Storbritannia ville gi opp.» [[Harold Nicholson]] rapporterte til Underhuset at han var blitt «befestet» av Churchills rapport om aksjonen.<ref>Churchill, Roy Jenkins, Macmillan, London, 2001, s. 623–625</ref>

De franske skipene i [[Alexandria]] i Egypt under kommando av admiral [[René-Emile Godfroy]], herunder det gamle slagskipet ''Lorraine'' og fire kryssere, ble blokkert av britene i havnen den 3. juli og tilbudt samme vilkår som ved Mers-el-Kébir. Etter ømtålelige forhandlinger, som på britisk side ble ført av admiral [[Andrew Cunningham]], innvilget den franske admiral den 7. juli å avvæpne sin flåte og bli i havn til krigens slutt. Der ble de til de sluttet seg til de allierte i 1943.

Den siste fase i ''Operation Catapult'' var et angrep den [[8. juli]] med fly fra hangarskipet HMS ''Hermes'' mot det moderne franske slagskipet ''[[«Richelieu» (1939)|Richelieu]]'' ved [[Dakar]]. En torpedo traff og skadet skipet.

''Dunkerque'', ''Provence'' og ''Mogador'' ble reparert delvis og seilte over til Toulon.

Den [[27. november]] [[1942]] forsøkte tyskerne å erobre den franske flåten med base i [[Toulon]], en operasjon som hadde kodenavnet ''[[Fall Anton]]''. Alle skip av militær verdi ble senket av franskmennene, herunder ''Dunkerque'' og ''Strasbourg''.