Redigerer Angelina Grimké Weld (avsnitt)

== Viktige arbeider ==

=== En appell til kristne kvinner i Sørstatene ===

''An Appeal to the Christian Women of the South'' blei utgitt og publisert vidt av American Anti-Slavery Society.<ref>Originalteksten til «An Appeal ...» finnes på http://utc.iath.virginia.edu/abolitn/abesaegat.html. Når det oppgis sidetall i notene for øvrig her, vises det til denne kilden.</ref> Brevet er skrevet fra ei sørstatskvinne til hennes medsøstre i håp om at de bedre ville godta argumentasjonen når den kom fra en av deres egne.<ref>«As a Southerner, I have felt it was my duty to address you.» (Side 35.)</ref> Stilen er personlig og språket enkelt. Det blei svært godt mottatt av radikale slaverimotstandere, men det fikk også mye kritikk, blant annet fra Grimkés tidligere kvekermenighet. Enkelte steder i Sør-Carolina blei brevet brent offentlig.

Brevet har sju hovedargumenter:<ref>Denne oppsummeringa finnes i tekstavsnittet som begynner med «I have thus, I think, clearly proved to you seven propositions ...», side 16.</ref>
* Slaveriet står i motsetning til Uavhengighetserklæringa.
* Slaveriet er i motsetning til menneskerettighetene slik disse utgår fra Bibelen.<ref>«... the first charter of human rights given to Adam, and renewed to Noah.»</ref>
* At det finnes profetier som omtaler slaveriet, er inga unnskyldning for slavehandel.<ref>Grimké viser til historia i [[Første mosebok]], kapittel 9 der Noah sier  «Forbannet er Kanaan! For sine brødre skal han være den laveste blant slaver!» Og han sa: «Velsignet er Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave! Måtte Gud gjøre plass for Jafet. Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans slave.»</ref>
* Slaveriet fantes ikke under den patriarkalske verdensordninga (altå på [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] tid).
* Slaveriet fantes ikke under den jødiske verdensordninga. (Dette refererer også til historiene i [[Det gamle testamentet]].)
* Slaveriet reduserer mennesket til et objekt.
* Slaveriet står i motsetning til det Kristus og apostlene lærer.

Som en streng troende bruker altså Grimké kristendommen til å angripe grunnlaget for slaveriet:

::«Fordømte ikke Jesus slaveriet? La oss undersøke noen av hans bud. "Gjør mot andre som dere ønsker at andre skal gjøre mot dere." La nå hver slaveeier stille sitt eget hjerte disse spørsmåla: - Er jeg villig til å være en slave? Er jeg villig til å se kona mi være en annens slave? Er jeg villig til å se mor mi som slave, eller far min, søster mi, bror min? Om svaret er nei, så vil det si at å holde slaver er å gjøre mot andre noe en ikke ønsker at andre skal gjøre mot en sjøl eller ens nærmeste. Det er da et brudd på denne gylne regelen som blei gitt oss til å følge.»<ref>«Did not Jesus condemn slavery? Let us examine some of his precepts. "''Whatsoever'' ye would that men should do to you, do ''ye even so to them''," Let every slaveholder apply these queries to his own heart; Am I willing to be a slave – Am I willing to see my wife the slave of another – Am I willing to see my mother a slave, or my father, my sister or my brother? If ''not'', then in holding others as slaves, I am doing what I would ''not'' wish to be done to me or any relative I have; and thus have I broken this golden rule which was given me to walk by.» (Side 13.)</ref>

I brevet tar Grimké også opp sitt stadige krav om utdannelse for kvinnene og for slavene. Hun påpeker at om slavene skulle bli å fortsette som arbeidere på plantasjen, så måtte de få utdanning der.<ref>«If they wish to remain with you, pay them wages, if not let them leave you. Should they remain teach them, and have them taught the common branches of an English education; they have minds and those minds ought to be improved.» (Side 18.)</ref>

=== Brev til Catharine Beecher ===

Bakgrunnen for disse breva er at Catharine Beecher skreiv ''An Essay on Slavery and Abolitionism with Reference to the Duty of American Females'' (Et essay om slaveri og slaveribekjempelse med henvisning til de amerikanske kvinners plikter).<ref>Beechers essay er tilgjengelig på https://web.archive.org/web/20080513104133/http://etext.lib.virginia.edu/toc/modeng/public/BeeEssa.html.</ref> Dette var direkte adressert til Grimké. Svarbreva blei publisert i både ''The Emancipator'' og ''The Liberator'' før de blei utgitt samla som bok i 1838.<ref>Boka finnes tilgjengelig i ei rekke formater på https://archive.org/details/letterstocatheri00grimrich. Sidehenvisninger i øvrige noter viser til originalutgaven.</ref>

Beecher hevder at kvinner ikke bør delta i slaverikampen fordi det er «en velsignelserik og uforanderlig lov»<ref>«... a beneficent and immutable law» (side 98).</ref> at kvinner skal underordnes menn. Videre sier hun at det er menn som er de rette til å henvende seg til myndigheten som de har valgt. Om kvinner gjør slikt, trår de utafor sitt felt.

Grimké svarer ved å forsvare både slaverimotstanden og kvinnenes rettigheter. Det siste er et vesentlig tema i bare to av breva, men disse er omtales som svært tidlig feministisk argumentasjon. I brev 12 henter hun inspirasjon og formuleringer fra uavhengighetserklæringa, samtidig som hennes religiøse verdier kommer tydelig fram. Hun sier at mennesket skal vurderes som moralske vesener uavhengig av kjønn: «Tilmål henne rettigheter og plikter etter den sikre standarden som kreves av moralske vesener ... og sannheten vil da være åpenbar, at det som er moralsk rett for en mann også er moralsk rett for ei kvinne. Jeg anerkjenner ingen rettigheter andre enn menneskenes rettigheter – jeg veit ikke om manns rettigheter og kvinners rettigheter. For for Jesus Kristus finnes verken mann eller kvinne. Det er mi faste overbevisning at før dette likhetsprinsippet er anerkjent og tatt i praktisk bruk, kan kirka ikke gjøre noe effektivt for å reformere verden permanent.»<ref>«Measure her rights and duties by the unerring standard of ''moral being'' ... and then the truth will be self-evident, that whatever it is ''morally'' right for a man to do, it is ''morally'' right for a woman to do. I recognize no rights but ''human'' rights – I know nothing of men’s rights and women’s rights; for in Christ Jesus, there is neither male nor female. It is my solemn conviction, that, until this principle of equality is recognised and embodied in practice, the church can do nothing effectual for the permanent reformation of the world.» (side 118.)</ref>

Som svar på Beechers tradisjonalistiske argument om kvinnas plass, svarer Grimké: «Jeg mener det er kvinnas rett å si si mening om alle lover og bestemmelser som hun skal styres av, enten det er i kirke eller stat, og at dagens samfunnsordning på dette feltet er brudd på menneskerettighetene, fullstendig misbruk av makt, voldelig bemektigelses og konfiskasjon av det som hellig og uavhendelig er hennes.»<ref>«Now, I believe it is woman’s right to have a voice in all the laws and regulations by which she is to be ''governed'', whether in Church or State; and that the present arrangements of society, on these points, are ''a violation of human rights, a rank usurpation of power,'' a violent seizure and confiscation of what is sacredly and inalienably hers ....» (Side 119.)</ref>

I et av breva fastslår Grimké ellers hva hun mener bør være slaverimotstanderens definisjon av slaveri: «Et menneske kan ikke rettmessig ha et medmenneske som eiendom. Derfor bekrefter vi at ''enhver som holder slaver, er en menneske-tjuv''. ... Å stjele et menneske er å frarane det seg sjøl.»<ref>«Man cannot rightfully hold his fellow man as property. Therefore, we affirm that every slaveholder is a man-stealer ... to steal a man is to rob him of himself.» (Side 4.)</ref> Hun gjentar velkjente prinsipper fra Uavhengighetserklæringa og hevder at «et menneske er et menneske, og som menneske har det uavhendelige rettigheter, blant dem retten til personlig frihet ... Å ta en mann som eiendom er å tilintetgjøre hans rettigheter til seg sjøl, det vil si grunnlaget for alle andre rettigheter.»<ref>«... a man is a ''man'', and ''as'' a man he has ''inalienable'' rights, among which is the right to personal ''liberty'' ... The claim to him as ''property'' is an annihilation of his rights to himself, which is the foundation upon which all his other rights are built.» (side 4 og 8.)</ref>