Redigerer Andreas Peter Bernstorff (avsnitt)

== Andre periode som utenriksminister ==
[[Fil:Bernstorff and Frederick VI.JPG|thumb|A. P. Bernstorff og arveprins [[Frederik VI|Frederik]]]]
Bernstorff trakk seg nå tilbake til godsene sine i [[Holsten]] og [[Mecklenburg]], men etter at Guldberg hadde mistet makten og arveprins Frederik selv hadde overtatt styringen i [[1784]], ble han kalt tilbake til stillingen som utenriksminister, og kom til å beholde den inntil sin død. I denne perioden ble han en varm tilhenger av [[landboreformene]], som skulle avskaffe [[livegenskap]]et i Danmark. Disse reformene skyldtes først og fremst [[Grev Christian Ditlev Frederik Reventlow|Reventlow]] og [[Christian Colbjørnsen|Colbjørnsen]], men Bernstorff bidro ved å forsvare dem i geheimestadsrådet.<ref>DBL, s. 146&ndash;148</ref>

I [[1787]] hadde Bernstorff samtaler med kong [[Gustav III av Sverige]], som ville at Danmark-Norge skulle slutte seg sammen med Sverige mot Russland. Bernstorff fremholdt at Danmark-Norge på grunn av alliansen med Russland ville bli nødt til å gå til krig mot Sverige dersom Gustav III angrep. Da Gustav III likevel gikk til krig, ble derfor Danmark-Norge trukket med i den såkalte [[tyttebærkrigen]]. Selv om Danmark-Norge var alliert med Russland, ønsket ikke Bernstorff at Russland skulle erobre land på Sveriges bekostning. Han sørget derfor for at Danmark-Norges hjelp i krigen ble så liten som mulig. Dessuten vakte krigen stor motvilje hos [[Preussen]] og England, slik at Danmark-Norge trakk seg ut av krigen i [[1789]]. Bernstorff ble dermed enda mindre populær i Russland.<ref>DBL, s. 148&ndash;149.</ref>

Etter [[den franske revolusjon]] i 1789 ble det store utenrikspolitiske spørsmålet hvordan Danmark-Norge skulle stille seg til det revolusjonære Frankrike. Bernstorff hadde ingen sympati for revolusjonen, men han mente heller ikke at andre stater hadde rett til å blande seg i Frankrikes indre anliggender. For ham var det viktigst å holde Danmark-Norge utenfor den krigen som brøt ut mellom Frankrike på den ene siden og England, Preussen og Østerrike på den andre. Denne kursen holdt han urokkelig fast på, selv om de allierte statene flere ganger inntrengende oppfordret Danmark-Norge til å bidra. Krigen førte også til at forholdet til Sverige ble endret, da Sverige også hadde interesse av å holde seg utenfor krigen. 27. mars [[1794]] ble det inngått et væpnet nøytralitetsforbund mellom Danmark-Norge og Sverige, slik at de to statene holdt felles flåter i sjøen for å beskytte handelen.<ref>DBL, s. 150.</ref>

[[Fil:Thorvaldsens 2 Bernstoff.jpg|thumb|To byster av A. P. Bernstorff, av [[Bertel Thorvaldsen|Thorvaldsen]]]]
Når det gjaldt nøytraliteten, hadde Bernstorff helt klart folkemeningen med seg, og han ble da også svært populær. For eksempel samlet handelsmennene i [[Bergen]] sammen 3000 [[riksdaler]] til et Bernstorffs legat for trengende handelsmenn, på hans fødselsdag 28. juli 1794. I [[Kristiansund]] fikk den nye [[borgerskole]]n navnet «den bernstorffske stiftelse».<ref>Steen (1933), s. 157.</ref> Da Bernstorff døde i 1797, ble det landesorg. Han ble etterfulgt som utenriksminister av sønnen [[Christian Bernstorff]].