Redigerer Andre slesvigske krig (avsnitt)

==Krigen i norsk opinion==
[[Fil:Beboere af Sønderborg paa Flugt under Bombardementet.png|thumb|250px|«Beboere af Sønderborg paa Flugt under Bombardementet» 3. april 1864. Xylografi i ''[[Illustreret Tidende]]'' No. 238. Kjøbenhavn 17. april 1864, s. 237.]]
Helt siden før den første krigen mellom Danmark og Tyskland hadde [[skandinavismen]] vært en faktor i norsk åndsliv. Da forholdet mellom Danmark og Preussen igjen begynte å bli spent utover høsten 1863, fikk skandinavistiske stemninger et oppsving.

Særlig [[Bjørnstjerne Bjørnson]] mante til felles sak mellom de skandinaviske land, og skrev flere dikt om samhold i Norden – «Kong Fredrik den syvende» og «Til Sverige». Da krigen brøt ut og de norske og svenske regjeringer ikke sendte tropper, ga han ut dikt som hånte det norske sviket og hyllet danskenes kamp mot overmakten – «Da Norge ikke vilde hjælpe» og «Til Danebroge». Et dikt hyller [[Daniel Schiøtz]], en av de få nordmennene som meldte seg frivillig til fronten, og som var falt i kampene.

[[Henrik Ibsen]] hadde alt i 1861 i diktet «I Havsnød» lovet norsk hjelp. I 1863 advarte han den norske befolkningen mot løftebrudd i diktet «En Broder i Nød!» Ibsen var i København da Dybbøl falt, og i Berlin opplevde han de prøyssiske troppenes seiersinntog. Fra Roma skrev han om sviket i diktet «Troens Grund». Skuffelsen over Norges unnfallenhet danner noe av bakgrunnen for at Ibsen forlot den nasjonalromantiske posisjonen, og i stedet ga norsk nasjonalisme og selvgodhet velrettede spark i scenene fra Dovregubbens hall i ''[[Peer Gynt]]''.