Redigerer Andre punerkrig (avsnitt)

==Etterspill==
Hispania var tapt for Kartago for godt, og hun ble redusert til en klientstat. En krigserstatning på 10&nbsp;000 [[talent (vekt)|talenter]] ble pålagt henne, marinen ble begrenset til 10 skip for å jage bort pirater og hun fikk forbud mot å reise en armé uten Romas samtykke. Numidia benyttet muligheten til å erobre og plyndre kartagensk territorium. Et halvt århundre senere, da Kartago reiste en armé for å beskytte seg mot dette, ble den ødelagt av Roma i den [[tredje punerkrig]]en. Roma hadde på den annen side, gjennom sin seier, tatt et avgjørende steg mot total dominans av det vestre Eurasia.

Hannibal overlevde slaget om Zama og fortsatte å spille en lederrolle i Kartago selv etter at krigen tok slutt. I [[195 f.Kr.]], etter at han ble anklaget av romerne for å ha planlagt et angrep med hjelp av [[Selevkideriket|selevkide-kongen]] [[Antiokos III den store|Antiokos III]], flyktet han til Antiokos sitt hoff i [[Syria]]. Da Scipio ble sendt for å møte Antiokos i [[Efesos]], snakket han med Hannibal og ba ham navngi den største general gjennom alle tider. Hannibal sa «[[Aleksander den store]]». Scipio spurte så om hvem som var den nest største. «[[Pyrrhos]] av Epirus,» svarte Hannibal. Kanskje fornærmet for at han ennå ikke hadde nevnt Scipio, presset Scipio videre og ba Hannibal nevne den tredje største. Hannibal svarte «meg selv». Scipio spurte så hva som ville ha skjedd dersom Hannibal hadde slått ham i slaget ved Zama. Hannibal sa at «da ville jeg vært den største general noen gang». 

Roma fryktet Hannibal til hans død og til og med lenge etter det. Mødre ville fortelle sine barn «''Hannibal ad portas''», som betyr «Hannibal ved Romas porter», for å skremme dem til å være snille. Men sammen med Filip av Makedonias angrep på Italia, bidro Hannibals tilstedeværelse i østen til romersk mistenksomhet mot de [[hellenisme|hellenistiske kongedømmene]].