Redigerer Andrés Bonifacio (avsnitt)

=== Katipunan ===
Den 7. juli 1892 grunnla han [[Katipunan]], et hemmelig revolusjonært selskap som var åpent både for fattigfolk, bønder og middelklasse. Stiftelsesmøtet fant sted i et hus i ''Calle Azcarraga'' (nå ''Claro M. Recto Street'') når ''Calle Candelaria'' (nå ''Elcano Street''). Blant de som var med var blant andre [[Valentin Diaz]], Deodato Arellano, Teodoro Plata og [[Ladislao Diwa]].

Navnet Katipunan er kortversjonen av selskapets fullstendige navn på tagalag: ''Kataastaasang, Kagalanggalangang Katipunan ng mga Anak ng Bayan'', eller som han da stavet det: ''Kataastaasan Kagalang-galang na Katipunan nang manga Anak nang Bayan'' (omtrent: «Den høyeste og mest respektable forening av folkets barn»{{tr}}), hvilket forklarer forkortelsen KKK. Det skaffet seg innpass i samfunnet ved å etablere kooperative selskap og institusjoner til fremme av fattiges skolegang.  

I et oppildnende essay på tagalog, ''Hva filippinerne burde vite'', begrunnet han hvorfor revolusjon var den rette vei, og skrev om hvordan spanjolene torturerte og drepte filippinske fanger. 

På denne tiden giftet Andrés Bonifacio seg. Hans første kone, Monica, fikk lepra og døde. Hans annen kone var [[Gregoria de Jesus]] – de fikk en sønn, Andrés jr., som døde av kopper som liten. 

KKK benyttet seg av frimurerritualer for å formidle en aura av sakral mystikk, hemmelige koder, passord og dekknavn. For eksempel var Bonifacio ''Maypag-asa'' (full av håp) og hans kone ''Lakangbini'' (gudinne eller muse). De hadde en rekrutteringsmetode som skulle hindre at medlemsmassen skulle kunne rulles opp, og den omstendelige opptaksprosessen ble avsluttet med filippinsk blodspakt. KKK hadde tre formål. For det første ville de frigjøre Filippinene fra Spania, med våpenmakt om nødvendig. Medlemmene, kalt ''Katipuneros'', ble gitt våpentrening. Deretter kom et moralsk formål: Alle menneskers likeverd uavhengig av om rik eller fattig. For det tredje, solidaritet med trengende medlemmer – syke skulle hjelpes, KKK skulle dekke kostnadene for fattige medlemmers begravelse. De fleste medlemmer var fattigfolk, men det var også fremstående middelklassemedlemmer som dr. Pio Valenzuela og Mariano Alvarez.

I Katipunan hadde Bonifacio som leder tittelen ''Supremo''. Senere grunnla han en revolusjonær regjering ''(Pamahalaang Mapamaghimagsik)''. 

I 1896 hadde Katipunan vokst til over 30&nbsp;000 medlemmer, og opererte på nasjonalt, provinsialt og kommunalt nivå.