Redigerer Anders Celsius (avsnitt)

=== Uppsala observatorium ===
[[Fil:UppsalaCelsiusObservatory Busser.jpg|thumb|Celsiusobservatoriet. Gravert av [[Fredrik Akrel]] i 1769. De nederste tre etasjene finnes fremdeles, som [[Celsiushuset]] i Uppsala.]]
Etter sin hjemkomst til Uppsala ivret Celsius for oppbygging av et observatorium der. Midler ble frembragt, og [[Uppsala astronomiska observatorium]], det første i Sverige, ble ferdigstilt i [[1741]]. Celsius fortsatte nå med iver sine observasjoner, ved hvilke han spredte nytt lys over læren om [[planet]]enes gang, [[komet]]ene, [[stjerne]]nes [[Aberrasjon (astronomi)|aberrasjon]], lysets brytning i [[atmosfære]]n med mere. Celsius bidro også til å få slutt på Sveriges nølen med  endelig å gå over til [[den gregorianske kalender]].

Om [[kompass]]ets misvisning, dennes daglige forandring og den såkalte [[Inklinasjon (magnetfelt)|inklinasjon]]en gjorde han omkring 6&nbsp;000 iakttagelser. Sammen med sin svoger [[Olof Petrus Hjorter|Olof Hjorter]] oppdaget han [[nordlyset]]s innvirkning på magnetnålen. Ved samtidige observasjoner av Celsius i Uppsala samt av [[John Canton]] og [[George Graham]] i London kunne det konstateres at de store magnetiske forstyrrelsene inntreffer samtidig på langt fra hverandre beliggende steder. 

Fra og med 1729 publiserte han [[meteorologi]]ske observasjoner fra Uppsala. [[Tyngdeaksellerasjonen]]s forskjell med [[latitude]]n mellom Uppsala og [[London]] bestemte han ved et av Graham i London utferdiget [[pendelur]]. Celsius utførte mange målinger forut for dannelsen av [[Rikets allmänna kartverk|Svenska generalkartan]]. Han var også en av de første som festet oppmerksomheten på at Skandinavia langsomt hever seg over havet, en prosess som har pågått siden isavsmeltningen etter istiden. Denne landhevingen ble på Celsius' tid kalt for «vattuminskningen». Som forklaring foreslo Celsius den feilaktige hypotesen at vannminskningen skyldtes en over årene tiltagende avdunstning.