Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

=== Den europeiske koloniseringen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Europeisk kolonisering av Amerika]]''

Den europeiske koloniseringen av Nord- og Sør-Amerika endret for alltid livene og kulturene til de eksisterende folkene på kontinentene. Selv om den nøyaktige antallet i befolkningen før europeerne ankom er ukjent, har forskere beregnet at de innfødte befolkningene ble minsket med mellom 80 og 90 prosent innenfor det første århundret. Den største årsaken var sykdommer. Kontinentene ble herjet av [[epidemi]]er av sykdommer som [[Kopper (sykdom)|kopper]], [[meslinger]] og [[kolera]]. Disse sykdommene ble fraktet over av europeere og spredte seg raskt i de nye områdene, selv der hvor hvite ennå ikke hadde ankommet. Urbefolkningen led under høy dødelighet grunnet at de ikke hadde [[immunforsvar]] mot for dem ukjente sykdommer. Tapene av liv førte til konflikter mellom kolonistene og de innfødte. Kolonistene bedrev også jevnlig massakrer på den innfødte befolkningen og gjorde dem til slaver.<ref>Martin, Stacie E (2004): «Native Americans» i: Shelton, Dinah: ''Encyclopedia of Genocide and Crimes against Humanity''. Macmillan Library Reference. s. 740–746.</ref><ref>Stannard, David E. (1993): ''American Holocaust:The Conquest of the New World: The Conquest of the New World''. Oxford University Press, USA. ISBN 978-0-19-508557-0.</ref> I henhold til [[Bureau of the Census|Det amerikanske folketellingsbyrået]] (1894) førte [[indianerkrigene]] i USA på [[1800-tallet]] til at rundt 19 000 hvite ble drept og rundt 30 000 indianere.<ref>Thornton, Russell (1990): ''American Indian Holocaust and Survival: A Population History since 1492''. University of Oklahoma Press. ISBN 978-0-8061-2220-5, s. 48.</ref>

[[Fil:Reconstruction of Taino village, Cuba.JPG|thumb|left|Rekonstruksjon av en tainolandsby på Cuba.]]
Den første gruppen av urbefolkningen som møtte Columbus var de rundt 250 000 fra [[taino]]folket på [[Hispaniola]], øst for [[Cuba]]. De representerte den dominerende kulturen i [[Antillene]] og [[Bahamas]]. I løpet av de neste tretti årene var rundt 70 prosent av tainoene utryddet.<ref name="Histoire">«Espagnols-Indiens: le choc des civilisations» i: ''L'Histoire'', n°322, Juli–august 2007, s. 14–21</ref> De hadde ingen immunitet mot sykdommene fra Europa, og utbrudd av [[meslinger]] og [[Kopper (sykdom)|kopper]] herjet befolkningen.<ref>{{Wayback|url=http://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html |date=20091029184350 }}. Arkivert fra [http://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html originalen] den 31. oktober 2009.</ref> Samtidig ble de også straffet for å motsette seg tvangsarbeid, til tross for grep foretatt av ''[[encomienda]]'', et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen for å trygge arbeidskraften mot andre indianerstammer og samtidig indoktrinere urbefolkningen i den katolske tro.<ref>Rodriguez, Junius P. (2007): [http://books.google.com/?id=h86YKfO-9RgC&pg=PA184&dq=enriquillo+revolt#v=onepage&q=enriquillo%20revolt&f=false ''Encyclopedia of slave resistance and rebellion''], bind 1. ISBN 978-0-313-33272-2.</ref> Den umenneskelige slavetilværelsen førte til den siste store tainoopprøret. Ved 1507 var de rundt 60 000 og ved 1548 var den opprinnelige befolkningen mindre enn 500 mennesker.<ref>Raudzens, George (2003): [http://books.google.com/books?id=_PFSc4kCyxcC&pg=PA41 ''Technology, Disease, and Colonial Conquests, Sixteenth to Eighteenth Centuries'']. Brill. ISBN 978-0-391-04206-3. s. 41</ref> På 1530-tallet kunne spanjolene rapportere tilbake til de spanske myndighetene at det ikke lenger fantes noen igjen av tainofolket.<ref>Poole, Robert M. (oktober 2011):
 [http://www.smithsonianmag.com/people-places/what-became-of-the-taino-73824867/ What Became of the Taíno?], ''Smithsonian Magazine''</ref><ref>[http://www.healing-arts.org/spider/tainoindians.htm The Taino Indians: Native Americans of the Caribbean]</ref>

''Leyes de Burgos'', «lovene i Burgos», 1512-1513, var den første forsøk på å kontrollere de spanske kolonistenes oppførsel i Amerika med lovgivning, særskilt i henhold til de innfødte. Lovene forbød mishandling av innfødte og støttet konvertering til katolisismen.<ref>[http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html «Laws of Burgos, 1512-1513»] {{Wayback|url=http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html |date=20190606074822 }}. ''Faculty.smu.edu''.</ref> I praksis ble det vanskelig for den spanske kronen å håndheve disse lovene i fjerne kolonier.

[[Fil:FlorentineCodex BK12 F54 smallpox.jpg|thumb|left|Tegning fra bok XII av ''[[Florentinerkodeksen]]'' (sammenstilt 1540–1585), som viser [[nahua]]folket lide under sykdommen kopper.]]
Det har blitt framsatt en rekke teorier for tilbakegangen i antall for den opphavelige befolkningen: epidemiske sykdommer, konflikter og krig med europeere, og innbyrdes krigføring mellom de ulike stammene. Forskningen antyder at hovedgrunnen var epidemiske sykdommer.<ref>[http://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/smallpox_01.shtml «Smallpox: Eradicating the Scourge»]. ''BBC''. 5. november 2009.</ref> Opptil 90 til 95 prosent ble drept av kopper alene, eller i kombinasjon med andre faktorer.<ref>[http://www.pbs.org/gunsgermssteel/variables/smallpox.html «The Story Of... Smallpox – and other Deadly Eurasian Germs»]. ''Pbs.org''.</ref> Ved at [[Inkariket|inkaherskeren]] [[Huayna Capac]] ble drept, enten av kopper eller meslinger, havnet [[Inkariket]] i en indre strid og borgerkrig som utarmet befolkningen ytterligere. Kopper var den første epidemiske sykdommen, [[tyfus]] kom (antagelig) i 1545, [[influensa]] og kopper kom samtidig i 1558, kopper på nytt i 1589, [[difteri]] i 1614, meslinger i 1618 — de vedvarende sykdommene herjet den en gang så strålende sivilisasjonen. Kopper drepte også millioner i [[Mexico]].<ref>[http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm «Epidemics»] {{Wayback|url=http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm |date=20130722144136 }}. ''Libby-genealogy.com''. 30. april 2009.</ref><ref>Knight, Jonathan (19. desember 2000 ): [http://www.newscientist.com/article/dn268-american-plague.html «American plague»], ''New Scientist''</ref> Da den spanske [[conquistador]]en [[Pánfilo de Narváez]] ankom [[Pánfilo de Narváez]] den 23. april 1520 hadde han med seg koppersmitten og sykdommen herjet [[Mexico]] det neste tiåret, drepte kanskje 150 000 i [[Tenochtitlan]], selve det sentrale delen i [[Den aztekiske trippelalliansen|Det aztekiske riket]], og bidro i stor grad til den militære seieren til [[Hernán Cortés]] over aztekerne ved Tenochtitlan (dagens [[Mexico by]]) i 1521.<ref>[https://web.archive.org/web/20040110143802/http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html «Smallpox's history in the world»]. Arkivert fra [http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html originalen] den 10. januar 2004</ref>

Utforskningen av [[Karibia]] førte til oppdagelsen av [[Arawak (folk)|arawakfolket]] i de små øyene i [[Antillene]]. Deres kultur var ødelagt ved [[1650]], men inngifte førte til at genene deres fortsatte i den moderne befolkningen. I [[Amazonasregnskogen]] har urfolk forvitret i århundrer med kolonisering.<ref>Dean, Bartholomew (Januar 2006): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/the_americas/v062/62.3dean.html «Salt of the Mountain: Campa Asháninka History and Resistance in the Peruvian Jungle»] (omtale) i: ''The Americas'' '''62''' (3), s. 464–466. doi:[https://dx.doi.org/10.1353%2Ftam.2006.0013 10.1353/tam.2006.0013]. ISSN 0003-1615</ref>

[[Fil:StaCeciliaAcatitlan.jpg|thumb|Aztekerpyramiden ved Santa Cecilia Acatitlan i Mexico]]
[[Fil:Aztec - Mask - Walters 2009201.jpg|thumb|Aztekisk maske av tre]]
Kontakt med sykdommer fra Europa som kopper og meslinger drepte mellom 50 og 67 prosent av urbefolkningen i Nord-Amerika i løpet av de første hundre etter at europeerne ankom.<ref>«Aboriginal Distributions 1630 to 1653». ''Natural Resources Canada''; Peterson, Robert Dean; Wunder, Delores F.; Mueller, Harlan L. (1999): [https://books.google.no/books?id=blzje3LdTDcC&q=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&dq=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&hl=no&sa=X&ei=pTMfVd3lCIuMsgHb8oHgBA&ved=0CBoQ6AEwAQ ''Social Problems: Globalization in the Twenty-first Century''], Prentice Hall, s. 159</ref> Rundt 90 prosent av den innfødte befolkningen i nærheten av [[Massachusetts Bay-kolonien]] døde etter en epidemi av kopper i [[1617]]–[[1619]].<ref>Koplow, David A. (2004): [http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520242203 «Smallpox: The Fight to Eradicate a Global Scourge»]. ''Ucpress.edu''.</ref><ref>Leavitt, Judith Walzer; Numbers, Ronald L. (1997): [https://books.google.no/books?id=6eOlhNkjXaAC&pg=PA54&dq=Massachusetts+Bay+Colony+%2B+smallpox&hl=no&sa=X&ei=tjQfVYawF8mUsAG4gYF4&redir_esc=y#v=onepage&q=Massachusetts%20Bay%20Colony%20%2B%20smallpox&f=false ''Sickness and Health in America: Readings in the History of Medicine and Public Health''], University of Wisconsin Press, s. 54</ref> I [[1633]] ble de innfødte i [[Plymouth]] smittet av kopper og som andre steder i Amerika raderte sykdommen ut hele befolkningen. Viruset nådde [[Ontariosjøen]] i [[1636]] og landområdene til [[Irokesere|irokeserindianerne]] ved [[1679]].<ref>Spaulding, W.B.: [http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462 «Smallpox»] {{Wayback|url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462 |date=20110607141141 }}. ''Thecanadianencyclopedia.com''.</ref><ref>[http://www.fourdir.com/iroquois.htm «Iroquois»] {{Wayback|url=http://www.fourdir.com/iroquois.htm |date=20161106145008 }}. ''Fourdir.com''.</ref> I løpet av [[1770-tallet]] hadde koppersmitten drept minst 30 prosent av indianerne ved den amerikanske vestkysten.<ref>Lange, Greg (23. januar 2003): [http://www.historylink.org/essays/output.cfm?file_id=5100 «Smallpox epidemic ravages Native Americans on the northwest coast of North America in the 1770s»]. ''Historylink.org''.</ref> Kopperepidemier kom og gikk i 1780–1782, og på nytt i 1837–1838, og førte til ødeleggelser og drastisk befolkningsreduksjon blant prærieindianerne.<ref>Houston, C. S.; Houston, S (2000): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753 «The first smallpox epidemic on the Canadian Plains: In the fur-traders' words»] i: ''The Canadian Journal of Infectious Diseases'' '''11''' (2), s. 112–115. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753 2094753]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18159275 18159275].</ref><ref>[http://www.thefurtrapper.com/ «Mountain Man Plain Indian Fur Trade»]. ''Thefurtrapper.com''.</ref> I 1832 etablerte det amerikanske myndighetene et [[vaksinasjon]]sprogram for indianerne (''The Indian Vaccination Act of 1832'').<ref>[http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/wicazo_sa_review/v018/18.2pearson01.html «Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»] {{Wayback|url=http://muse.jhu.edu/login?uri=%2Fjournals%2Fwicazo_sa_review%2Fv018%2F18.2pearson01.html |date=20080205230347 }}. ''Muse.jhu.edu''.</ref><ref>Pearson, J. Diane (Høsten 2003): [http://links.jstor.org/sici?sici=0749-6427%28200323%2918%3A2%3C9%3ALCATPO%3E2.0.CO%3B2-H&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage «Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»] i: ''Wicazo Sa Review'' '''18''' (2), s. 9–35.</ref>

Gitt det fragmentariske vesen av informasjonene er det vanskelig å beregne den førkolumbisk befolkningen, men urbefolkningenes antall før kontakt med europeere har blitt beregnet ved å [[Ekstrapolasjon|ekstrapolering]] små data. Således kan det ha eksistert opptil 37 millioner mennesker [[1496]] på begge kontinenter, fordelt på blant annet rundt 6 millioner i [[Aztekere|aztekerriket]], 8 millioner i [[Mayakulturen|mayastatene]], 12 millioner i [[inkariket]], og rundt 11 millioner i hva som i dag er [[Brasil]]. Den laveste beregningen gitt en dødelighet grunnet sykdom på 90 prosent ved slutten 1600-tallet, gir til sammen 9 millioner i 1650.<ref>«La catastrophe démographique», ''L'Histoire'', n°322, Juli–august 2007, s. 17.</ref> I dag (2010) er det rundt 800 000 brasilianere som klassifiserer seg selv som tilhørende urbefolkningen.<ref>[http://saladeimprensa.ibge.gov.br/noticias Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística] (IBGE), «Det brasilianske institutt for geologi og statistikker», folketelling per 2010</ref> Tallet er nok noe høyere. I januar 2007 rapporterte ''Fundação Nacional do Índio'' ([[FUNAI]]), Den nasjonale indianerstiftelsen tilstedeværelsen av 67 ulike stammer [[Isolerte folk|som lever isolert og uten kontakt]] med den globale verden.<ref>Colitt, Raymond (17. januar 2007). [http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117 «Brazil sees traces of more isolated Amazon tribes»] {{Wayback|url=http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117 |date=20150724161510 }}. ''Reuters''.</ref>

[[Fil:Índios em uma fazenda.jpg|thumb|left|Indianere besøker en brasiliansk gård i Minas Gerais, maleri fra 1824.]]
Selv om virus var det dødeligste våpen, var europeiske angrep ødeleggende i seg selv. Det spanske conquistadorene var profesjonelle krigere som benyttet avansert europeisk militær taktikk, skytevåpen, kanoner og kavaleri. Deres enheter var ofte spesialisert i ulike former for kamp som krevde omfattende trening. Spanjolene hadde [[hest]]er og [[muldyr]] til å frakte seg, griser til leve av, og hunder som kjempet for dem. De innfødte krigerne var stort sett infanteri utstyrt med håndvåpen og rustninger som varierte geografisk, og en del grupper besto av unge menn uten erfaring med krigføring. De innfødte hadde stort mot, fordelen av etablerte bosetninger, og i begynnelsen et stort tallmessig overtak. Europeernes taktikk med å [[splitt og hersk]], å spille de ulike stammene opp mot hverandre, bidro til den innfødtes nederlag. For å beseire inkasivilisasjonen støttet de den ene siden i en borgerkrig. De veltet aztekersivilisasjonen ved å alliere seg med innfødte som hadde vært undertrykket av mer mektige stammer og kongeriker. Den hæren som Hernán Cortés beleiret Tenochtitlan med besto av 200 000 menn, derav soldater, hjelpere og annen støtte, men rundt 1 prosent var faktisk spanjoler.<ref>Mann, Charles (2006): ''1491: New Revelations of the Americas Before Columbus''. Madrid: Taurus, s. 178</ref>

Spanjolene viste også en grusomhet og hensynsløshet i sin erobring og undertrykkelse av de stedegne sivilisasjoner. [[Francisco Pizarro]], en fjern fetter av [[Hernán Cortés]], ledet to ekspedisjoner mot Peru for å erobre inkariket i [[1524]] og [[1526]]. Begge feilet grunnet inkaenes motstand, dårlig vær og mangel på provisjoner. En tredje ekspedisjon forlot [[Panama]] i [[1530]]. Med en liten styrke greide Pizarro og hans menn å overfalle og ta til fange inkaherskeren [[Atahualpa]] den [[16. november]] [[1532]]. Spanjolene drepte deretter tusenvis av hans rådgivere, kommandanter og ubevæpnede betjening på den store plaza i [[Cajamarca]] mens den store inkahæren utenfor byen flyktet. Det markerte begynnelsen på erobringen av Inkariket. Spanjolene krevde løsepenger for inkaherskeren, og for oppfylle sin gulltørst, fylte inkaene et rom med [[gull]] og to rom med [[sølv]] i løpet av to måneder. Likevel valgte Pizarro kvitte seg med Atahualpa. Etter en liksomrettssak hvor han ble funnet skyldig i opprør mot den spanske kronen, for å praktisere avgudsdyrking, og for å ha drept sin bror, og dømt til å brennes til døde. Atahualpa ble redselslagen da inkaene trodde at sjelen ikke kunne gå til etterlivet om legemet ble brent. Han lot seg da døpe til katolikk og ble deretter henrettet ved [[garotte]]ring.<ref>Hemming, John (1993): ''The Conquest of the Incas''. London: Macmillan. ISBN 0-333-10683-0</ref>