Redigerer Amasoner (avsnitt)

== Andre amasonlignende kulturer i historien ==
[[Fil:Dahomey-amazoner.jpg|thumb|Dahomeyamasoner fra Vest-Afrika]]

=== Afrika ===
[[Dahomeyamasonene]] var en 6000 personers sterk militærenhet i [[Benin|Dahomey]] (i nåværende [[Benin]] og deler av [[Nigeria]]) i [[Vest-Afrika]] som var aktive fra [[16. århundre|1500-tallet]] til slutten av [[19. århundre|1800-tallet]]. De hadde stor suksess i slagene mot naborikene, men ble til slutt overvunnet av franske styrker. [[Libya]] har en lang historie med amasonkvinner, muligens fra tidligere enn grekerne. Til og med [[Muammar al-Gaddafi|Gadaffi]] hadde en livvakt av kvinnelige soldater. Andre [[afrika]]nske etniske grupper som har brukt kvinner i krig var [[igbofolket]] og [[fulani]]ene, som integrerte kvinner i sine hærer.

=== Asia ===
Opp igjennom historien har bevæpnede kvinner ofte vært kongelige [[livvakt]]er. [[Chandragupta Maurya]] (322–298 f.kr), den første [[keiser]]en som utviklet en sentralisert stat i [[India]], hadde en personlig vaktstyrke bestående av greske kjempekvinner. 2000 år senere i [[Indias historie]] dukker kvinnelige kongelige vakter opp igjen, som vakter for [[Nizams]] av [[Deccan]] og [[Hyderabad]]. På [[Sri Lanka]] hadde den kongelige familien i [[Kandy]] en vaktstyrke av kvinnelige [[bueskyting|bueskyttere]]. I kongeriket [[Thailand|Siam]] hadde kongen en personlig [[bataljon]] med 400 kvinnelige spydkastere på [[19. århundre|1800-tallet]]. De ble valgt ut blant de vakreste kvinnene i landet. Det blir sagt at de var utmerkede spydkastere, men de ble ansett for å være altfor verdifulle til å sendes ut i krig.

=== Europa ===
I [[Europa]] kjempet kvinner fra [[keltere|keltiske]] og [[germanere|germanske]] stammer ofte sammen med sine menn. [[Tacitus]] forteller at den keltiske dronningen [[Boudicca]] hadde flere kvinner enn menn i hæren sin. I [[Skandinavia]] kunne kvinner ta i bruk våpen og leve som krigere før de fikk familieansvar. De ble kalt [[skjoldmø]]yer, og vi finner mange av dem i [[norrøn mytologi]]. En av dem mest kjente skjoldmøyene er [[Hervor]], som er med i livssyklusen til det magiske sverdet [[Tyrfing]]. Den [[danmark|danske]] [[Krønike|kronikør]]en [[Saxo Grammaticus]] skriver at da svenskekongen [[Sigurd Ring]] og danskekongen [[Harald Hildetann]] møttes i [[slaget ved Bråvalla]], kjempet 300 skjoldmøyer på den danske siden under ledelse av Visna. Saxo forteller at skjoldmøyene sloss med lange sverd og små skjold. I [[Böhmen]]s historie finner vi en legende som kan ha basis i de greske amasonene. Historien forteller om en stor gruppe kvinner ledet av en viss [[Vlasta]], som kriget mot [[hertug]]en av Böhmen og slavebandt eller drepte alle menn de fikk tak i, før de til slutt ble overvunnet av hertugen.

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|[[Skjoldmø]]yen [[Hervor]] dør etter et slag med [[hunere|hunnerne]] i ''[[Hervors saga]]''.]]
Den bevæpnede krigsmøyen er en hyppig skikkelse i [[Europa|europeiske]] [[ridder]]lige [[epos]]. Den mest kjente av disse kvinnelige ridderne er [[Bradamante]], datter av ''Aymon'', søster til ridderen [[Renauld de Montauban]] (''Rinaldo, Ranaldo''). Hun ble stammor til [[Este]]-familien, etter at hun ble giftet bort til ridderen ''Ruggerio'' (eller ''Rugerio''). Bradamantes eventyr har en stor plass i det [[italia|italienske]] renessanse-eposet [[Orlando Innamorato]] av [[Matteo Maria Boiardo]] og i fortsettelsen [[Orlando Furioso]] av [[Ludovico Ariosto|Ariosto]]. En lignende skikkelse er den [[hedenskap|hedenske]] krigsridder ''Clorinda'' som kjemper mot [[kristendom|kristne]] [[korsfarer]]e i [[Torquato Tasso]]s epos «Jerusalem er befridd» ''(La Gerusalemme liberata)''. Populariteten til kvinnelige riddere i litteraturen fortsatte opp gjennom [[17. århundre|1600-tallet]] og inspirerte ikke bare til dramatiske, men også militære prestasjoner, som [[hertuginnen av Montpensier]]s deltakelse i ''La Fronde'' (borgerkrig i [[Frankrike]] 1648–1653). Under [[den franske revolusjon]] vokste det i [[1792]] også fram en amasonebrigade som besto av kvinner fra markedet og [[Faubourg St. Antoine]].

=== Amerika ===
På [[1500-tallet]] nedtegnet den [[Spania|spanske]] oppdagelsesreisende [[Francisco de Orellana]] at han hadde kommet i konflikt tapuyasindianere, hvis kvinner kjempet side og side med mennene. Dette skjedde på [[Marañón]]elva i [[Sør-Amerika]]. Dette sammenstøtet skal ha gitt storparten av elva navnet [[Amazonas]] (amasonenes elv).

Andre folkegrupper som har hatt kvinnelige krigere er [[Arabia|araberne]], [[aboriginer|australske aboriginer]], [[Kina|kinesere]], [[Kurdistan|kurdere]], [[filippinene|filippinere]], [[berbere]]ne, [[Maorier|maori-folket]], [[mikronesia|mikroneserne]], folk fra [[Papua Ny-Guinea]] og [[Rajput]]folket. Rundt 400 kvinner deltok i [[den amerikanske borgerkrigen]]. Av kvinnelige soldater kan vi ellers nevne [[Mary Anne Talbot]] and [[Hannah Snell]].