Redigerer Alveolarben (avsnitt)

=== Tannløse kjevekammer ===
Longitudinelle studier av pasienter med tannløse kjevekammer og helproteser viser at det er store individuelle variasjoner i grad av atrofi, men at resorpsjonen i underkjeven kan være opp til fire ganger så omfattende som i overkjeven, og at prosessen raskere stabiliseres i overkjeven.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The continuing reduction of the residual alveolar ridges in complete denture wearers: a mixed-longitudinal study covering 25 years|publikasjon=The Journal of Prosthetic Dentistry|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/4500507/|dato=2003-05-23|forfattere=Tallgren, A.|via=PubMed|bind=89|hefte=5|sider=427-435|sitat=}}</ref> En mulig forklaring kan være at den harde ganen kan inkluderes som støtteareal for proteser i overkjeven, mens det i hovedsak er alveolarbenet som mottar kraftbelastning fra en protese i underkjeven. På sikt kan dette ha stor innvirkning på pasientens fysiognomi, da ansiktets vertikale høyde reduseres, underkjeven roterer fremover og bløtvevets understøttelse endres.<ref>{{Kilde bok|tittel=Textbook of Removable Prosthodontics - the Scandinavian Approach|etternavn=Thoren|fornavn=Margareta Molin|etternavn2=Gunne|fornavn2=Johan|utgiver=Munksgaard Danmark|år=2016|isbn=978-87-628-0955-0|utgivelsessted=Copenhagen|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Resorpsjonsmønsteret må tas i betraktning når oppfølgingsintervaller av pasienten vurderes, slik at betimelig utbedring av protesen kan finne sted. 

Studier viser også at resorpsjonsmønsteret i over- og underkjeven er ulikt med tanke på retning, noe som kan medføre endrede kjeverelasjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Textbook of Removable Prostheodontics - The Scandinavian Approach|etternavn=Thoren|fornavn=Margareta Molin|utgiver=Munksgaard Danmark|år=2016|isbn=978-87-628-0955-0|utgivelsessted=Copenhagen|side=149|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Anteriort i overkjeven forekommer resorpsjonen hovedsakelig labialt. Anteriort i underkjeven forekommer resorpsjonen hovedsakelig fra toppen av kjevekammen. Konsekvensen av dette er en smal og spiss alveolarprosess i overkjeven, samt en bredere og lavere kjevekam i underkjeven. I tillegg vil kjevekammens mediale helning posteriort i underkjeven, samt den protrusive helningen i anteriore del av overkjeven føre til underbitt anteriort og kryssbitt posteriort. Dette resorpsjonsmønsteret kan gjøre det vanskelig å lage proteser som både gir god estetikk, fonetikk og stabilitet.