Redigerer Alois Brunner (avsnitt)

=== Etter verdenskrigen===
Etter [[andre verdenskrig]] unndro han seg straffeforfølgelse ved å bruke falsk identitet, og arbeidet i to år for de amerikanske okkupasjonsstyrkene før han flyktet i 1953 først til Egypt, og senere til [[Syria]].<ref name=":0" />

Den 13. september 1961 skulle Brunner hente ut en pakke på et postkontor i Damaskus. Før han hadde kommet seg ut av lokalet, detonerte bomben i pakken og drepte to postansatte. Selv mistet Brunner venstre øye.<ref name="Sennerteg">{{harvnb|Sennerteg|2014|p=352|Ref=none}}</ref> I juli 1980 mottok Brunner en ny brevbombe, som ved detonasjonen berøvet ham samtlige fingre på venstre hånd unntatt tommelen.<ref>{{harvnb|Sennerteg|2014|p=354|Ref=none}}</ref> Det er ikke klarlagt hvem som stod bak brevbombene, med mistanke er rettet mot den israelske etterretningstjenesten [[Mossad]] og den franske terroristorganisasjonen ''La Main rouge''.<ref name="Sennerteg"/>

Serge og [[Beate Klarsfeld]] lette etter Alois Brunner og fant ham i Damaskus, der han under navnet Georg Fischer arbeidet for [[Hafez al-Assad]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2015/may/30/the-family-firm-that-hunts-nazis|tittel=The family firm that hunts Nazis|besøksdato=2020-09-28|forfattere=|dato=2015-05-30|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=She and Serge spent years looking for Alois Brunner, a Nazi who was Adolf Eichmann’s assistant. They were convinced that Brunner was guilty of the murder of 43,000 Paris Jews as well as 66,000 in Salonika and 13,000 in Slovakia. They discovered that Brunner, who had long been on the run, was living in Damascus, working for the Syrian government and the president, Hafez al-Assad.}}</ref> Tyskland og andre land oppfordret forgjeves Syria til å utlevere Brunner. Han skal ha vært den syriske regjeringens rådgiver, blant annet vedrørende tortur, men falt i unåde. Regimet i Damaskus vurderte å utlevere ham til [[DDR]], men planen ble droppet da [[Berlinmuren]] falt i 1989.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g8Qla/fransk-magasin-slik-endte-kjent-naziforbryter-sitt-liv-i-syria Ole Kr. Strøm: «Fransk magasin: Slik endte kjent naziforbryter sitt liv i Syria»,] ''[[Verdens Gang]]'' 12. januar 2017</ref>

I Frankrike ble han i 1954 dømt til døden ''[[in absentia]]'', og i 2001 til livsvarig fangenskap. 

Så sent som i 1985 uttalte Brunner til det østerrikske [[ukeblad]]et ''Bunte''<ref>[https://www.bunte.de Ukebladet ''Bunte]</ref> at han ikke angret på noe, men tvert gledet seg over å ha bidratt til å «''bli kvitt søppelet''». ''[[Chicago Sun-Times]]'' kunne 1. november 1987 bringe et intervju der Brunner opplyste at «''jødene var utsendt av [[djevelen]] og fortjente å dø. Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg gjort det samme igjen.''»<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 25-26), Kagge forlag, 2013, ISBN 978-82-489-1051-0</ref>

De ti siste årene av sitt liv skal han ha vært fange, først i en slags [[husarrest]] i et pent strøk i Damaskus, senere i et skittent fangehull i en kjeller i byen. Han skal ha vært syk, skrek mye, og fikk fæl mat. Alois Brunner døde i Damaskus i 2001 og ble bisatt diskret<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g8Qla/fransk-magasin-slik-endte-kjent-naziforbryter-sitt-liv-i-syria Ole Kr. Strøm: «Fransk magasin: Slik endte kjent naziforbryter sitt liv i Syria», ''Verdens Gang'' 12. januar 2017]</ref> etter muslimsk ritus på gravlunden Al Affif i samme by.<ref name=":0" />