Redigerer Alfred den store (avsnitt)

=== Tidlig slag, nederlag og flukt ===
[[Fil:A Chronicle of England - Page 050 - Alfred in the Neatherd's Cottage.jpg|thumb|upright|En tegning fra 1800-tallet som illustrerer legenden fra 1100-tallet om Alfred som lot kakene bli brent.]]
I april 871 døde kong Æthelred, og Alfred etterfulgte ham på tronen i Wessex og det tunge ansvaret med rikets forsvar. Æthelred hadde etterlatt seg to sønner, Æthelhelm og Æthelwold, men de var ikke myndige. Det var i overensstemmelse med en avtale som Æthelred og Alfred hadde inngått tidligere på året i en rådsforsamling ved [[Swinbeorg]]. Brødrene hadde avtalt at den av dem som levde lengre enn den andre skulle arve den personlige eiendommen som deres far, kong Æthelwulf, hadde etterlatt i fellesskap til sine sønner i sitt testamente. Den avdødes sønner skulle motta kun de rikdommer og eiendommer som deres far hadde avsatt til dem. I dette lå det at den overlevende broren ville bli konge. Gitt den pågående danske invasjonen og nevøenes unge alder, var det antagelig ingen som motsatte seg at Alfred fulgte sin bror som konge.

Mens Alfred var opptatt med gravseremoniene for sin bror, beseiret danene en angelsaksisk hær i hans fravær ved sted som ikke er navngitt, og deretter på nytt ved Wilton i mai da Alfred var tilstede.<ref name="Plummer_582"/> Nederlaget ved Wilton knuste ethvert håp om at Alfred kunne fordrive angriperne fra sitt kongerike. Han ble isteden tvunget til å inngå en fredsavtale med dem, men kildene forteller ikke hva betingelsen for avtalen var. Biskop Asser hevdet at «hedningene» gikk med på å forlate riket og innfridde dette løftet.<ref name="Abels_140-141">Abels 1998, s. 140–141.</ref>

Faktisk trakk den danske hæren seg tilbake fra Reading høsten 871 for å ha vinterkvarter i London. Selv om det ikke er nevnte av Asser eller av ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', betalte antagelig Alfred rene penger til danene for å få dem til å trekke seg tilbake, tilsvarende hva Mercia måtte gjøre i det følgende året.<ref name="Abels_140-141"/> [[Forråd]] som er datert til danenes okkupasjon av London vinteren 871/872 har blitt utgravd ved Croydon, Gravesend, og Waterloo Bridge. Disse funnene antyder kostnadene i å betale fred med vikingene. I de neste fem årene okkuperte danene andre deler av England.<ref>Brooks & Graham-Campbell 1986, s. 91–110.</ref>

I 876 under deres nye leder [[Guthrum]], klarte danene å komme seg rundt den angelsaksiske hæren og angrep og okkuperte [[Wareham]] i [[Dorset]]. Alfred blokkerte dem, men greide ikke å gjenerobre Wareham.<ref name="Plummer_582"/> Isteden forhandlet han en fredsavtale som involverte bytte av gisler og eder, hvor danene sverget på en «hellig ring»<ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html ASC 876], engelsk oversettelse ved ''Prosjekt Gutenberg''.</ref> knyttet til dyrkelsen av den norrøne guden [[Tor]].<ref>Arnold 2011, s. 37.</ref> Imidlertid brøt danene deres ord og etter å ha drept alle gislene slapp de unna i dekke av natten til [[Exeter]] i [[Devon]].<ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html ASC 877], engelsk oversettelse ved ''Prosjekt Gutenberg''.</ref>

Alfred blokkerte vikingskipene i Devon, og med en avlastningsflåte som ble spredt ved en storm, ble danene tvunget til å underordne seg. Danene trakk seg tilbake til Mercia. I januar 878 angrep danene uventet mot Chippenham, en kongelig festning hvor Alfred hadde oppholdt seg over julen, "og de fleste folkene drepte de, unntatt kong Alfred, og sammen med en liten gruppe slapp han unna gjennom skogen og sumpene, og etter påske bygde han en festning ved Athelney i myrene ved Somerset, og fra dette stedet kjempet han mot fienden." <ref name="ASC878">[http://www.gutenberg.org/cache/epub/657/pg657.html ASC 878], engelsk oversettelse ved ''Prosjekt Gutenberg''.</ref> Fra denne midlertidige festningen ved Athelney, en øy inne i myrene i nærheten av North Petherton, var Alfred i stand til å samle en effektiv motstandsbevegelse ved å samle milits fra Somerset, Wiltshire and Hampshire.<ref name="Plummer_582"/>

En legende, som har sin opprinnelse fra krøniker fra 1100-tallet, forteller hvordan da han først flyktet til Somerset Levels, ble han beskyttet av en bondekone som, ikke vitende om hans identitet, lot ham passe på en del kaker som hun hadde etterlatt på ildestedet. Opptatt av sine problemer i kongeriket kom Alfred til å la kakene bli brent, og ble skjelt ut av kvinnen da hun kom tilbake.<ref>Johnson, Ben: [http://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/King-Alfred-the-Cakes/ King Alfred and the Cakes], ''History UK''</ref>
Året 878 var året hvor situasjonen for det angelsaksiske England var på sitt mørkeste. Da alle de andre angelsaksiske kongerikene var bukket under for vikingene, var det Wessex alene igjen som fortsatte motstandskampen.<ref>Savage 1988, s. 101.</ref>