Redigerer Alexandria (avsnitt)

== Utformingen av den antikke byen ==
[[Fil:Alexandria-viewfromqaitbay.JPG|thumb|Alexandria sett fra [[citadell]]et Qaitbay]]
Det gresk Alexandria var inndelt i tre regioner:

* ''Brucheum'': det kongelige eller det greske kvartalet som utgjorde den mest storslåtte delen av byen. I romersk tid ble Brucheum utvidet med et tillegg av et offisielt kvarter, noe som utgjorde fire regioner for byen. Byen var bygget med et nett av parallelle gater, hver av dem hadde en ledsagende underjordisk kanal.
* ''Det jødiske kvartalet'': det utgjorde den nordøstlige delen av byen.
* ''Rhakotis'': den gamle byen fra før Aleksander den stores tid og som ble absorbert av Aleksandria etter å ha vært bosatt hovedsakelig av egyptere. Den har sitt greske navn Rakhotis fra en sammenstilling av egyptiske ''Ra-aa-qedet'' som betydde «byen Ra velsignet/hadde forsete». Rakhotis ble omtalt i litteraturen som «en liten fiskelandsby», men var en betydelig by bestående av tolv landsbyer og grunnlagt rundt 700 år før Aleksanders greske by.<ref name="Bibalex">[http://antiquities.bibalex.org/Attachments/images/file/The%20City%20of%20Alexandria-EN.pdf «The Ancient City of Alexandria»] {{Wayback|url=http://antiquities.bibalex.org/Attachments/images/file/The%20City%20of%20Alexandria-EN.pdf |date=20130518162217 }} (PDF), ''Bibalex''</ref>

To hovedgater, kantet med søyler og sagt å ha vært rundt 60 meter bred, krysset hverandre i sentrum av byen, nær det punktet hvor Sema (eller Soma) til Aleksander var, det vil si hans [[mausoleum]]. Dette punktet er meget nær dagens [[moske]] Nebi Daniel og linjen til den store sørvest-gaten til kystbyen Canopus (nå en del av Alexandria), 25 km fra Alexandrias sentrum.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Canopus «Canopus»], ''Catholic Encyclopedia'', '''III''', New York: Robert Appleton, 1913.</ref> Denne veien er kun noe avvikende fra den moderne Boulevard de Rosette (nå omdøpt til Sharia Fouad). Spor av den gamle veiens brostein og kanaler har blitt funnet i nærheten av den moderne veien, som ble utforsket av tyske arkeologer i [[1899]] utenfor de østlige befestningene som ligger godt innenfor området til den antikke byen.

Alexandria besto opprinnelig av ikke mer enn øya Faros, som var knyttet til fastlandet med en 1&nbsp;260 meter lang [[molo]] og ble kalt for Heptastadion («sju stadia» — en [[stadion]] (στάδιον) var et gresk måleenhet på omtrentlig 180 meter).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dsta%2Fdion Στάδιον], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> Enden av denne moloen festet mot land ved hodet av dagens store torg hvor Måneporten begynner. Alt som nå ligger innenfor dette punktet det moderne kvartalet Ras al-Tin er bygget på [[silt]] som gradvis har gjort moloen bredere og utvasket. Kvartalet Ras al-Tin utgjør i dag alt som er igjen av øya Faros, stedet hvor det berømte fyrtårnet har blitt forvitret bort av havet. På østsiden av molen var den store havnen, nå en åpen bukt, og på vestsiden lå havnen Eunostos,<ref> Haas, Christopher (2006): [https://books.google.no/books?id=c2NdJo7uLZoC&pg=PA418&lpg=PA418&dq=Eunostos,+Alexandria&source=bl&ots=yZZhnAxS1k&sig=yW3LIcmcgGrWqQxkzQkpdxE1axE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjDseCgs7LSAhUIdCwKHVlFB6wQ6AEIITAB#v=onepage&q=Eunostos%2C%20Alexandria&f=false Alexandria in Late Antiquity: Topography and Social Conflict], JHU Press, s. 418</ref> med dens indre basseng Kibotos,<ref> McKenzie, Judith (2007): [https://books.google.no/books?id=KFNCaZEZKYAC&pg=PA399&lpg=PA399&dq=Kibotos,+Alexandria&source=bl&ots=7yA2WwsC8k&sig=pPyLqumH4Dv3VTC9t-a9qf9MQ3I&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiU_Incs7LSAhWDiSwKHbQeC7IQ6AEIMDAF#v=onepage&q=Kibotos%2C%20Alexandria&f=false ''The Architecture of Alexandria and Egypt, C. 300 B.C. to A.D. 700''], '''63''', Yale University Press, s. 399</ref> nå utvidet i stor grad for å utgjøre den moderne havnen.

[[Fil:Plan of Alexandria c 30 BC Otto Puchstein 1890s EN.svg|thumb|Alexandrias byplan ca. 50 f.Kr.]]
På [[Strabon]]s tid (siste halvdel av 100-tallet f.Kr.) var de fremste bygningene følgende, oppregnet slik som de ble sett fra skip som ankom den store havnen:<ref name="strabon_om_byen"> [http://www.alexandrianlibrary.org/?page_id=252 «Strabo on the city of Alexandria»], ''The Ancient Library of Alexandria''</ref>

* ''De kongelige palasser'', utfylte den nordøstlige vinkelen av byen og dekket forberget Lokias, som lukket den store havnen i øst. Lokias (dagens Pharillon)<ref> Begge stedsnavnene er kjent fra [[E.M. Forster|Forster, E.M.]] (1923): ''Pharos and Pharillon (A Novelist's Sketchbook of Alexandria Through the Ages)''</ref> som forsvunnet bortimot fullstendig i havet, sammen med palassene, den private havnen, og øya Antirhodos (som antagelig sank en gang på [[300-tallet]] e.Kr.).<ref> [http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/29/cleopatra.sphinx/index.html «Sphinx of Cleopatra's father emerges from waves»]. ''CNN News''. 29. oktober 1998.</ref> Landet har sunket her, slik som det har skjedd over hele [[Afrika]]s nordkyst.
* ''Det store teateret'' på det moderne hospitalhøyden i nærheten av jernbanestasjonen Ramleh. Denne ble benyttet av [[Julius Cæsar]] som en midlertidig forskansning, og hvor han sto imot en beleiring fra folket i byen etter at han hadde invadert Egypt.<ref> Dunn, Jimmy (2011): [http://www.touregypt.net/featurestories/alexandriacisterns.htm «The Cisterns of Alexandria from Ancient Egypt»], ''Tour Egypt'', Feature</ref>
* ''Poseidonion'', tempelet for [[Poseidon]] lå i nærheten av teateret.
* ''Timonium'', privat bolig som ble bygget av [[Marcus Antonius]] ved bryggene.<ref> Daniszewski, John (8. mars 1997): [http://articles.latimes.com/1997-03-08/news/mn-36013_1_marc-antony «Scientists Find Undersea World of Antony, Cleopatra»], ''Los Angeles Times''</ref>
* ''[[Emporion (antikkens Hellas)|Emporion]]'', utenlandske handelsmenns sted.
* ''Apostases'', magasinene.<ref name="strabon_om_byen"/>
* ''Navalia'', kaianleggene, lå vest for Timonium, langs sjøkanten så langt som til molen.
* ''Cæsareum'', det store tempel for Julius Cæsar som ble bygget [[Kleopatra]], men fullført av [[Augustus]]. Det lå bak Emporion og det var her matematikeren [[Hypatia]] ble myrdet av en [[Kristendom|kristen]] mobb i [[415]].<ref> Socrates Scholasticus: [http://sourcebooks.fordham.edu/halsall/source/hypatia.asp «The Murder of Hypatia»], ''Ecclesiastical History'', VI, kapittel 15</ref> Dette var også stedet hvor to store egyptiske [[obelisk]]er sto, kjent som «Kleopatras nåler», og som senere ble fraktet til henholdsvis [[New York City]] og [[London]]. Tempelet ble siden en kirke, men deler av de antikke levninger har blitt gjenfunnet.
* ''[[Gymnasion]] og Palaestra'' (bryteskole) lå begge på innlandet i nærheten av Boulevard de Rosette i den østlige halvdelen av byen, men det nøyaktige stedet er ukjent.
* ''Tempelet for [[Saturn (gud)|Saturn]]''; det nøyaktige stedet er ukjent.
* ''Mausolea'' til Aleksander den store (Soma) og medlemmer av [[ptolemeerdynastiet]] i en inngjerdet sirkel, nær punktet hvor hovedgatene krysset hverandre.
* ''[[Museion]] (Musaeum)'' med dets berømte [[Biblioteket i Alexandria|bibliotek]] og teater i samme region; nøyaktig sted er ukjent.
* ''[[Serapeion i Alexandria|Serapeion]] (Serapium)'', det mest berømte av alle templer i Alexandria, og dedisert den [[Synkretisme|synkretiske]] guden [[Serapis]]. Strabon forteller at det sto på vestsiden av byen, og arkeologiske undersøkelser antyder at det sto i nærheten av [[Pompeius’ søyle]], som var et uavhengig romersk monument reist i [[297]] for å feire keiser [[Diokletian]]s erobring av byen (og er feilaktig tilskrevet [[Pompeius]]).


Navnene på en del få andre offentlige bygninger på fastlandet er kjent, men det er liten informasjon om deres faktiske posisjon. Ingen av dem er imidlertid så berømte som den bygningen som sto på det østlige punktet på øya Faros. Der sto [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria|det store fyrtårnet]], et av [[verdens syv underverker]] i antikken, etter sigende 138 meter høyt. Den første av [[Ptolemeerdynastiet|polemeerne]], [[Ptolemaios I Soter]], begynte prosjektet, og den andre av dem, [[Ptolemaios II Filadelfos]], fullførte det. Den totale kostnaden var 800 talenter, og tok tolv år å fullføre, og fungerte som en prototype for alle senere fyrtårn i verden. Lyset ble framskaffet med en stor ovn på toppen, og tårnet var hovedsakelig bygd av solide blokker av [[kalkstein]]. Fyrtårnet ble ødelagt i et [[jordskjelv]] på [[1300-tallet]], noe som gjorde det til det underverk fra antikken som varte nest lengst, etter [[Kheopspyramiden]] på [[Pyramidekomplekset ved Giza|Gizaplatået]] utenfor Kairo i Egypt. Et tempel for håndverksguden [[Hefaistos]] sto på Faros ved enden av moloen.<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D6%3Aentry%3Dalexandreia-geo «Alexandreia»] i: Smith, William, red. (1854): ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' hos Perseus</ref>

På [[100-tallet]] e.Kr. utgjorde befolkningen i Alexandria over 180&nbsp;000 voksne mannlige borgere,<ref>Rostovtzeff, M.I. (1941): ''Social and Economic History of the Hellenistic World'', I-III (SEHHW), Oxford, s. 1138–1139</ref> i henhold til en folketelling datert fra 32 e.Kr., i tillegg til et stort antall frimenn, kvinner, barn og slaver. Beregninger av den totale befolkningen strekker seg fra 216&nbsp;000<ref>Russell, Josiah Cox (1958): ''Late Ancient and Medieval Population'', American Philosophical Society, s. 67, 79.</ref> til 500&nbsp;000 innbyggere,<ref> Elio Lo Cascio, (2009): [https://sapienza.pure.elsevier.com/en/publications/urbanization-as-a-proxy-of-demographic-and-economic-growth-3 ''Urbanization as a Proxy of Growth''] {{Wayback|url=https://sapienza.pure.elsevier.com/en/publications/urbanization-as-a-proxy-of-demographic-and-economic-growth-3 |date=20170301180519 }}, Oxford, s. 97; siterer Bagnall, Roger S.; Frier, Bruce W. (2006): [https://www.cambridge.org/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521461238 ''The Demography of Roman Egypt''], Cambridge Studies in Population, Economy and Society in Past Time, 23, Cambridge University Press </ref> noe som gjør Alexandria til en av de største byer i verden bygd før [[den industrielle revolusjon]]. [[Tyr]] i [[Fønikia]] hadde tidligere vært en viktig by i [[Midtøsten]] for all handel, men etter at Alexander den store ødela den fylte Alexandria det tomrom som Tyr etterlot seg. [[Kartago]] i dagens [[Tunisia]] fikk også framgang ved Tyrs ødeleggelse, men var fortsatt en ny havn da Alexandria begynte å vokse og ble til «den største i den kjente verden».<ref name="Joshua_Mark">Mark, Joshua J. (28. april 2011): [http://www.ancient.eu/alexandria/ «Alexandria, Egypt»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref>