Redigerer Alexander L. Kielland (plattform) (avsnitt)

=== Utgangspunkt før ulykken inntraff ===
«Alexander L. Kielland» lå tett ved og nordøst for produksjonsplattformen «Edda 2/7&nbsp;C» i posisjon {{Koord|56|27|53.42|N|3|6|16.07|Ø|scale:5000000}}. Dette tilsvarer ca. samme nordlige [[Breddegrad|bredde]] som [[Edinburgh]] og 385&nbsp;km fra både norskekysten og [[Nederland]]. «Alexander L. Kielland» hadde da fungert som boligplattform for «Edda 2/7&nbsp;C» i ca. 9 måneder og lå bare ca. 25&nbsp;meter fra denne. Mellom dem var en gangbro som kunne heves i dårlig vær.

I løpet av 27.&nbsp;mars 1980 ble værforholdene dårligere. Vindhastigheten økte til 16–20&nbsp;m/s med opp til [[Beauforts skala#Skalaen|styrke 10]], full storm, i kastene. [[Signifikant bølgehøyde]] økte til 6–8&nbsp;m.<ref>NOU 1981:11 side 251-253.</ref> Lufttemperaturen var 4 til 6 grader og sjøtemperaturen på noe over 6&nbsp;°C.

Da skiftet sluttet på «Edda 2/7&nbsp;C», vendte arbeiderne tilbake til boligplattformen ved 18-tiden. Kort tid etter ble broen hevet og «Alexander L. Kielland» flyttet noe lenger bort fra produksjonsplattformen ved manøvrering av ankervinsjene. Plattformen hadde på åpent hav et ankringssystem med to liner fra hvert av de fem skaftene – til sammen ti liner. Det ble brukt wire i ankerlinene og ett anker for hver line. Når plattformen var forankret inntil en annen plattform, som ved «Edda 2/7&nbsp;C», ble ikke ankerlinene i hjørne C brukt.<ref>NOU 1981:11, side 14 og 37.</ref> Plattformen hadde altså ved «Edda 2/7&nbsp;C» et ankringssystem med to liner fra hver av skaftene A, B, D og E – til sammen åtte liner. Denne reduksjonen av antall ankere hadde ikke vært gjenstand for godkjenning hos Sjøfartsdirektoratet.<ref>NOU 1981:11, side 47 og 53.</ref> Grunnen til at færre liner ble brukt var trolig at linene fra hjørne C ville ha kommet for nær «Edda 2/7&nbsp;C», og kunne ha blitt ødelagt eller gjort skade på «Edda 2/7&nbsp;C». Dette var vanlig praksis, og ankrene C1 og C2 hadde heller ikke vært i bruk ved andre plattformer siden 1977. Ankrene var testet med en strekklast på 100 tonn og godt satt.<ref name="NOU_1981:11_s53" /> Telleverket for utlagt wire fungerte ikke. I stedet ble antall lag wire på trommelen benyttet som en indikasjon.<ref name="NOU_1981:11_s53" /> Granskingskommisjonen vurderte at avlesningene av linestrekket var rimelig korrekt.<ref name="NOU_1981:11_s53" />

For tilfelle av uhell var det stasjonert flere hjelpefartøy ved plattformene på Ekofisk. Beredskapsplanen forutsatte at med tre hjelpefartøy skulle minst ett kunne nå frem til enhver av installasjonene på maksimum 25 minutter. Hjelpefartøyene som skulle sikre «Edda 2/7&nbsp;C» og «Alexander L. Kielland» samt «Eldfisk Alpha» og «Eldfisk Bravo» var MS «Silver Pit», en ombygd tråler. Om bord hadde man en hurtiggående [[livbåt]] og en [[redningsbåt]] med [[vannjet]]. Redningsbåten hadde et mannskap på tre og kapasitet til å ta om bord 12 nødstedte personer.

Kapteinen hadde anvisninger om å holde seg i det såkalte område 3, midt mellom «Eldfisk Alpha» og «Edda 2/7&nbsp;C». Skipet hadde likevel gjennom flere måneder posisjon i nærheten av «Eldfisk Bravo». I mars overtok en ny kaptein på MS «Silver Pit». Informasjonen han fikk om hvilke oppgaver skipet hadde var mangelfull og uklar. I sin senere forklaring for undersøkelseskommisjonen uttalte kapteinen at han hadde gått ut fra at han bare var ansvarlig for MS «Eldfisk Bravo».

Totalt var det ved utgangspunktet for ulykken 212 personer om bord. Mellom 50 og 80 av disse befant seg i to kinosaler, ca. 50 i [[messe (spiserom)|messen]] og resten på lugarene.