Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Regent og arving av Makedonia ===
Da Aleksander var 16 år ble hans utdannelse under Aristoteles avsluttet. Filip førte krig i øst mot bystaten [[Bysants|Byzantion]] og overlot Aleksander ansvaret som regent og som tronarving.<ref name="Roisman188"/> Mens Filip var fraværende gjorde den [[Trakia|trakiske]] eller [[Illyrere|illyrske]] stammen maediene opprør mot Makedonia. Aleksander svarte raskt med å fordrive  dem fra Makedonia. Han flyttet grekere til området, og grunnla en by han oppkalte etter seg selv, [[Alexandropolis]].<ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander'', s. 68</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 47.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 43.</ref>

Da Filip kom tilbake sendte han Aleksander av sted med en mindre styrke for å slå ned et opprør i sørlige Trakia. I krigføring mot den greske byen [[Marmara Ereğlisi|Perinthos]] ble det sagt at Aleksander reddet livet til sin far. I mellomtiden begynte innbyggere fra byen [[Amfissa]] å arbeide på landområder i nærheten av  [[Delfi]], som var hellig grunn for guddommen Apollon. Dette var et helligbrøde som ga Filip muligheten til ytterligere å blande seg inn i greske affærer. Mens han fortsatt var opptatt av krigføringen i Trakia, beordret han Aleksander til å samle en hær for å gå inn i Hellas. For å unngå  at andre greske bystater skulle blande seg inn, lot Aleksander det se ut som om han forberedte seg til å angripe [[Illyria]]. I disse urolige tidene grep [[Illyrere|illyrerne]] muligheten til å invadere Makedonia, men ble øyeblikkelig slått tilbake av Aleksander.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 47–49.</ref>

I 338 f.Kr. ankom Filip med sin hær, og samlet marsjerte de sørover gjennom [[Thermopylene]], som ble erobret etter standhaftig motstand fra passets garnison fra [[Theben (Hellas)|Theben]]. De dro videre og okkuperte byen [[Elateia]], og sto da bare noen dagsmarsjer fra Athen og Theben. Athenerne, ledet av [[Demosthenes]], stemte for å søke allianse med Theben mot Makedonia. Både Athen og Filip sendte ambassadører til Theben for å vinne bystatens gunst, men Theben valgte til sist Athen.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 50–51.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 44–45.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 23</ref> Filip marsjerte mot Amfissa (tilsynelatende handlet han på anmodning fra forbundet [[Amfiktyoni]]), tok til fange de leiesoldater som var blitt sendt dit av Demosthenes, og aksepterte byens overgivelse. Filip vendte deretter oppmerksomheten mot Elateia, og sendte et tilbud om fred til Athen og Theben, som begge avviste .<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 51.</ref><ref>Bose, Partha (2003): ''Alexander the Great's Art of Strategy'', s. 47.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 24</ref>

Mens Filip marsjert sørover, blokkerte hans motstandere ham i nærheten av [[Khaironeia]] i [[Boiotia]]. I det påfølgende [[Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|slaget ved Khaironeia]] kommanderte Filip den høyre fløyen og lot Aleksander kommandere den venstre, fulgt av en gruppe av Filips mest tiltrodde hærførere. I henhold til antikke kilder kjempet begge sider intenst. Men Filip lot bevisst sine soldater trekke seg bakover med en forventning om at de uerfarne athenske [[hoplitt]]er ville følge etter, og dermed bryte sin kamplinje. . Etter å ha brutt fiendens linje  omringet Alexanders  tropper dem og knuste dem. Med athenerne tapt ble thebanerne omringet og  beseiret.<ref>Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+16.86 XVI, 86]</ref>

Etter seieren ved Khaironeia kunne Filip og Aleksander marsjere uten motstand inn i [[Peloponnes]], hvor de ble ønsket velkommen i alle byer bortsett fra Sparta, som avviste dem, men likevel ikke ville gå til krig.<ref>[http://www.sikyon.com/sparta/history_eg.html «History of Ancient Sparta»]. ''Sikyon''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20091210135050/http://www.sikyon.com/sparta/history_eg.html originalen] den 10. desember 2009.</ref> Ved Korint etablerte Filip en «hellenistisk allianse», modellert etter den gamle anti-persiske allianse i [[Perserkrigene|de gresk-persiske krigene]], som omfattet de fleste greske bystater, unntatt [[Sparta]]. Filip fikk deretter navnet eller tittelen ''Hegemon'' (som kan oversettes som fører eller øverste hærfører) <ref>{{Ordbok-søk|Hegemoni}}</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=hegemon «Hegemon»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> av dette forbundet, som moderne historikere har kalt  [[Korint-ligaen]]. Han erklærte deretter at han ville  angripe det enorme [[Perserriket]], grekernes fremste fiende.<ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 54.</ref><ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 26</ref>