Redigerer Al-Hakim bi-Amr Allah (avsnitt)

==Forhold til andre religiøse grupper==
Religionsforskeren Nissim Dana sier at al-Hakims relasjoner til andre [[monoteisme|monoteistiske]] religioner kan deles inn i tre separate perioder.<ref name="Dana">{{cite book|author=Nissim Dana|title=The Druze in the Middle East: Their Faith, Leadership, Identity and Status|url=https://archive.org/details/druzeinmiddleeas0000dana|publisher=Sussex Academic Press|date=2003}}</ref> Mellom 996 og 1006 ble de fleste av kalifens utøvende funksjoner utført av hans rådgivere. Den [[sjiaislam|sjiamuslimske]] al Hakim «oppførte seg som de sjiitiske kalifene han etterfulgte og viste en fiendtlig holdning til [[sunniislam|sunnimuslimer]], mens holdninger mot 'bokens folk', [[jøder]] og [[kristne]], var relativt tolerant, i bytte mot skatten [[jizya]]»<ref name="Dana"/>.

Al-Hakim beordret i 1005 en offentliggjøring av forbannelser mot de første tre kalifene ([[Abu Bakr]], [[Umar]] og [[Uthman Ibn Affan]]) og mot [[Aisha]] ([[Muhammed]]s kone) for å ha motsatt seg kravet til Muhammeds fetter og svigersønn Ali som hadde krevd posisjonen som kalif til seg selv og hans etterkommere. Grunnleggeren av [[Umajjadene|umajjad]]-kalifatet, [[Muawiyah I]], og andre blant Muhammeds [[sahaba]] ble også bannlyst. Bare to år etterpå gjorde al-Hakim slutt på praksisen<ref name="Dana"/>.

I løpet av denne perioden beordret al-Hakim at inklusjonen av frasen ''as-salāh khayr min an-nawm'' («bønn er å foretrekke før søvn») som fulgte [[Fajr|morgenbønnen]] skulle stoppes, han så på den som et sunnimuslimsk tillegg. I stedet beordret han at ''ḥayyi ‘alā khayr al-‘amal'' («kom til de beste dådene») skulle sies etter at bønnene var unnagjort. Han forbød bruken av to bønner, ''Salāt at-Tarāwih'' og ''Salāt ad-Duha'', siden de ble antatt å ha blitt formulert av sunnimuslimske vismenn<ref name="Dana"/>.

Hans holdning mot kristne ble fiendtlig innen 1003 da han beordret at en nylig bygget kirke skulle ødelegges og erstattes av en moské. Han gjorde ytterligere to kirker om til moskéer. Han forbød også bruk av [[vin]] og til og med rusdrikker som ikke ble laget av [[drue]]r (''fuqa'') for både muslimer og ikke-muslimer. Dette førte til hardere tider for både kristne som brukte vin i sine religiøse riter og jøder som brukte den i deres religiøse fester.

Ifølge tradisjonen til kalifatet beordret al-Hakim i 1005 at jøder og kristne skulle følge ''ghiyār'' («differensieringsloven»), i dette tilfellet ''mintaq'' eller ''zunnar'' («belte») og ''‘imāmah'' («turban»), begge i svart. I tillegg måtte jødene bære et smykke med en kalv av tre og kristne et jernkors. I de offentlige badene måtte jødene erstatte kalven med en bjelle. I tillegg måtte kvinner av [[Ahl al-Kitab]] bære to forskjellige fargede sko, en rød og en svart. Disse lovene ble brukt frem til 1014
.<ref>{{Citation| last =Stillman| first =Yedida Kalfon| author-link =| editor-last =Stillman| editor-first =Norman A.| publication-date =2000| title =Arab Dress: A Short History - From the Dawn of Islam to Modern Times| series =Themes in Islamic Studies| volume =2| publication-place =Boston| publisher =[[Brill]]| page =106| isbn =90-04-11373-8}}</ref>

Al-Hakim engasjerte seg i annen tilfeldig oppførsel i 1005: Han beordret drapet på alle hunder i Egypt og fikk dem dumpet i ørkenen. Han tvang også innbyggerne i Kairo til å arbeide om natten og legge seg om morgenen og straffe alle som ble tatt i å bryte hans ordrer hardt.

I likhet med samtidig sjiamuslimsk tenkning, innførte al-Hakim mange andre rigide ordninger (''sijillat'') i denne perioden. Disse inkluderte å forby tilgang til offentlige bad med utildekket hofter, forbød kvinner fra å gå med utildekket ansikt offentlig og stenge mange underholdningssteder.

Den andre perioden mellom 1007 og 1012 «var der en merkbar tolerant holdning mot sunnimuslimer og mindre fanatisme for sjiislam, mens holdningen med tanke på bokens folk var fiendtlig»<ref name="Dana"/>.

Fra 1012 til 1021 ble al-Hakim
{{sitat|mer tolerant mot jødene og de kristne og fiendtlig mot sunnimuslimene. Ironisk nok utviklet han en spesielt fiendtlig holdning mot sjiamuslimer. Det var i denne perioden, i år 1017, at den unike religionen til druserne begynte å utvikle en uavhengig religion basert på åpenbaringen (''[[Kashf]]'') til al-Hakim som Gud<ref name="Dana"/>.}}

Mens det er klart at [[Hamza ibn-Ali]] var kalifens fremste tilhenger, hevder noen at al-Hakim trodde på egen guddommelighet.<ref>[[John Esposito]], ''Islam: the Straight Path'', p.47</ref><ref>Nissim Dana, ''The Druze in the Middle East: Their Faith, Leadership, Identity and Status'' [http://books.google.com/books?id=2nCWIsyZJxUC&pg=PA3&lpg=PA3&dq=hakim+manifestation+druze&source=web&ots=XqdXcE5WXm&sig=U6JOLS_FmFjV2plnMbEmO4OO9us&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result p.3]</ref><ref>[[Mordechai Nisan]], ''Minorities in the Middle East: A History of Struggle and Self-expression'' [http://books.google.com/books?id=keD9z1XWuNwC&pg=PA95&lpg=PA95&dq=hakim+manifestation+druze&source=web&ots=FwcznJutwD&sig=dzrZg5q6g8gkeoaqSqGQWnQFtQI&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=3&ct=result  p.95]</ref><ref>Cherine Badawi, ''Egypt'', [http://books.google.com/books?id=r9-_tLE0saAC&pg=PA96&lpg=PA96&dq=hakim+manifestation+druze&source=web&ots=_yQvcnv1HA&sig=pKpWPEvrwMrE1Krmp-e2AZo4th4&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result p.96]</ref><ref>Zeidan Atashi, ''Druze and Jews in Israel: A Shared Destiny?'', [http://books.google.com/books?id=1DescF3BhLIC&pg=PA12&dq=druze+god+hakim&sig=ACfU3U2H6NmorLGZzrxME7egEo_C_NLmAw p.12]</ref>

Andre forskere er uenige i denne antagelsen om direkte guddommelighet, særlig druserne selv, som bemerker at dens fremste talsmann var [[ad-Darazi]] som ifølge noen kilder fikk al-Hakim henrettet for ''shirk''. Brev viser at ad-Darazi forsøkte å skaffe seg kontroll over ''Muwahhidun''-bevegelsen og at påstanden om guddommelighet var et forsøk på å skaffe støtte fra kalifen som i stedet fant den [[kjetteri|kjettersk]].<ref name="Dix">{{Citation| last =Swayd| first =Sami| publication-date =2006| title =Historical dictionary of the Druzes| series =Historical dictionaries of peoples and cultures| volume =3| publication-place =Maryland USA| publisher =Scarecrow Press| isbn =0810853329}}</ref><ref name="Biblio">{{Citation| last =Swayd| first =Samy| publication-date =1998| title =The Druzes: an annotated bibliography| publication-place =Kirkland WA, USA| publisher =ISES Publications| isbn =0966293207}}</ref>

Druserne finner denne antagelsen som støtende. De fastholder ad-Darazi som den første [[Apostasi|frafalne]] fra sekten, og deres tro rundt al-Hakim er kompleks. Etter typisk ismailisk mønster, plasserer de en opphøyde lærer i den indre sirkel av guddommelig inspirerte personer. For druserne læres det eksoteriske av profeten, det esoteriske av hans hemmelige assistenter og det esoteriske av det esoteriske av imam al-Hakim.

Forvirring og sladder fra motstandere av druserne fikk vanligvis være uten rettelser siden læren til sekten er hemmelig og druserne foretrakk [[taqiyya]] når uavhengighet var umulig.