Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

=== Hellenistisk og romersk tid ===
[[Fil:Attica 06-13 Athens 22 View from Acropolis Hill - Museum of Ancient Agora.jpg|thumb|Den rekonstruerte stoa til Attalos.]]
I løpet av [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] tid ble mange av de eksisterende bygningene på Akropolis restaurert grunnet skader fra alder og tidvis også fra krig.<ref name="Travlos_54"> Travlos, John (1971): ''Pictorial Dictionary of Ancient Athens'', London: Thames and Hudson, s. 54.</ref> Monumenter for utenlandske konger ble reist, mest kjent er de av [[attaliddynastiet]]s konger av [[Pergamon]], [[Attalos II]] (foran det nordvestlige hjørnet av Parthenon) og [[Eumenes II]] foran Propylaia. Disse ble dedisert på nytt under Romerriket til Augustus (identifikasjonen er noe usikker, kanskje for [[Claudius]]?) og [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]].<ref>Hurwit (2000), s. 278</ref> Eumenes var også ansvarlig for konstruksjonen av en [[stoa]] på den sørlige skråningen, ikke ulik den til Attalos i [[Athens agora]] nedenfor.<ref>[http://www.greek-thesaurus.gr/the-acropolis-the-stoa-of-Eumenes.html «The Stoa of Eumenes»], ''The Acropolis of Athens''. Greek Thesaurus. </ref>

I tiden for det [[julo-claudiske dynasti]] ble tempelet for [[Roma]] og [[Augustus]], et lite, rundt byggverk, omtrent 23 meter fra Parthenon, det siste betydningsfull konstruksjonen i antikken satt opp på Akropolis.<ref> Hurwit (2000), s. 279.</ref> På omtrent samme tid, på den nordlige skråningen, ble det funnet en helligdom i en grotte hvor [[arkont]]ene dediserte til Apollon da de tok sin posisjon. Det lå ved siden av en grotte som hadde vært dedisert til [[Pan (mytologi)|Pan]] siden klassisk tid.<ref>Nulton, Peter (2003): «The Sanctuary of Apollo Hypoakraios and Imperial Athens», ''Archaeologia Transatlantica'' '''XXI'''</ref> I løpet av 161 e.Kr. bygde den gresk-romerske aristokraten [[Herodes Atticus]] sitt store friluftsteater [[Odeon til Herodes Atticus|Odean]] på sletten på sørsiden. Det ble ødelagt av en invasjon av [[germansk]]talende [[herulere]] et århundre senere, men ble rekonstruert på 1950-tallet.<ref>  Steves, Rick (2011): [https://books.google.com/books?id=1zNtIHutGTwC&pg=PA115 ''Rick Steves' Greece: Athens & the Peloponnese''], Avalon Travel, ISBN 978-1-61238-060-5, s. 115–. </ref>

I løpet av 200-tallet e.Kr., under trusselen fra en invasjon fra herulerne, ble det gjort reparasjoner til Akropolis’ murer, og den såkalte Beulé-porten ble bygget for å begrense ankomsten foran Propylaia, således gjøre om Akropolis til en [[festning]].<ref name="Travlos_54"/>