Redigerer Akritiske sanger (avsnitt)

== Ettermæle ==
Acritis, som en representant for den akritiske poesien, har hatt stor påvirkning på moderne gresk litteratur. Dens prosa og talemåter påvirket og formet moderne gresk språk, diktene i seg selv var nasjonalistiske nok i sitt vesen til at de ble et symbol på gresk kontinuitet. Bysantinsk nasjonalisme under dannelsen av den greske staten og i tiden med den utopiske «Store greske tanke» var utbredt og skjerpet. [[Kostis Palamas]], blant de største av de greske poeter, forberedte hans egen versjon av ''Digenis Acrites'' før han døde. Bysantinsk historie er en del av Hellas’ utvidede historie avledet fra historikeren [[Konstantine Paparrigopoulos]], og det er hva som inspirerte Palamas i ett av hans dikt («Αναπαίστους») til å prise helten Digenis Acrites som den sammenhengende forbindelsen mellom Hellas i [[perserkrigene]] på 500-tallet f.Kr. og Hellas i [[1821]]:

:Ο Ακρίτας είμαι, Χάροντα,
:δέν παιρνώ μέ τά χρόνια,
:Είμ' εγώ η ακατάλυτη ψυχή τών Σαλαμίνων,
:στήν Εφτάλοφην έφερα το σπαθί τών Ελλήνων.

:''Det er jeg, Acritas, Døden,''
:''År vil ikke la meg forsvinne''
:''Jeg er den uforgjengelige sjel til Salamis''
:''Bringer til [[Konstantinopel|De syv åser]], grekernes sverd.''

Grekernes nederlag i [[Den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922|den gresk-tyrkiske krig]] i [[1919]]&ndash;[[1922]] signaliserte endeliktet til «Den store greske tanke» og med utvekslingen av befolkningen som tømte Lilleasia for grekere har legenden om Acritas blitt svekket, skjønt ikke utslettet. Etter den [[andre verdenskrig]] planla [[Nikos Kazantzakis]] å skrive hans eget dikt sentrert om Acritas som denne gangen ikke skulle være personifiseringen av en nasjon, men menneskets høyere og åndelig kamp. Dens historiske kontekst vil da ikke bli bysantinsk.