Redigerer Akkreditering (avsnitt)

=== Store norske leksikon ===
I 2. utgave av Store norske leksikon bind 1 fra 1991 skriver om '''akkreditere''': «''gi fullmakt''».<ref name="urn.nb.no">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110100001 Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 1 : A-Baf, side 119 2. utg., 4.&#x5B;rev.&#x5D; oppl. Kunnskapsforlaget, 1991] ISBN 8257305170 ISBN 8257305006</ref> Det gjør også nettutgaven.<ref>[http://snl.no/akkreditere akkreditere. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013]</ref> Om '''akkreditiv''' skriver Store norske leksikon 2. utgave fra 1991: «''akkreditiv, kreditiv (ty., fr. ''lettre de crédit'', eng. ''letter of credit''»'' og deler oppslaget opp i to deler: «''1. (bankvesen). Anvisning utstedt av en bank til en bestemt person som får anledning til å heve penger i en eller flere andre banker i inn- og utland. I dag brukes vanligvis reisesjekker eller kredittkort.''»<ref name="urn.nb.no" /> Tilsvarene skriver Store norske leksikon i onlineutgaven: ''«Anvisning utstedt av en bank til en bestemt person som får anledning til å heve penger i en eller flere andre banker i inn- og utland. Nå erstattet av kredittkort og reisesjekker.»''<ref>[http://snl.no/akkreditiv/bankvesen akkreditiv – bankvesen. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref> Videre om '''akkreditiv''' skriver Store norske leksikon 2. utgave fra 1991: ''«2. (folkerett) skriftlig fullmakt (fr. ''lettre de créance'') som en sendemann overleverer i høytidelig audiens til statsoverhodet i det land hvor han skal tjenstgjøre»''.<ref name="urn.nb.no" /> I den nyere onlineutgaven skriver Store norske leksikon: ''«Skriftlig fullmakt (fr. ''lettre de créance'')som en sendemann overleverer i høytidelig audiens til statsoverhodet i det land hvor han skal tjenestegjøre.»''<ref>[http://snl.no/akkreditiv/folkerett akkreditiv – folkerett. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref>

'''Akkreditering''' har ikke eget oppslag i 2. utgave av Store norske leksikon. Opplaget er tatt inn i den nyere nettutgaven hvor det står: 
''«Akkreditering, formell tredje parts aksept av at en organisasjon oppfyller spesifiserte krav og har kompetanse til å utføre spesifiserte oppgaver/samsvarsvurderinger. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver (for eks. kjemiske analyser for et akkreditert kjemisk laboratorium). For å bli akkreditert må organisasjonen vise at den har nødvendig kompetanse og utstyr for å utføre de oppgaver akkrediteringen gjelder for, et tilfredsstillende kvalitetssystem og dokumenterte arbeidsprosedyrer. Basiskravene for akkreditering er gitt i internasjonale standarder (forskrifter). Akkrediteringen foregår ved at et objektivt organ (i Norge Norsk akkreditering) vurderer virksomheten og bekrefter at den er i samsvar med kravene.»''<ref>[http://snl.no/akkreditering akkreditering. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref>