Redigerer Akkordprogresjon (avsnitt)

== Jazz og Rock ==
=== Bluesharmonikk ===
En mye brukt akkordprogresjon i jazz og rock er den såkalte [[blues]]harmonikken, en progresjon over 12 takter som i sin mest enkle form inneholder de samme treklangene som den klassiske kadensen. Imidlertid er bruksmønsteret et helt annet. Regner man én [[Akkord (musikk)|akkord]] per takt, ser progresjonen ut som følger:

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | I
|align="center" width="50px" | I
|align="center" width="50px" | I
|align="center" width="50px" | I
|-
|align="center" width="50px" | IV
|align="center" width="50px" | IV
|align="center" width="50px" | I
|align="center" width="50px" | I
|-
|align="center" width="50px" | V
|align="center" width="50px" | IV
|align="center" width="50px" | I
|align="center" width="50px" | I (V)
|}

[[Romertall]]ene står for treklangene over de forskjellige trinnene i skalaen. Tidlig [[Rock'n'roll]] brukte denne progresjonen ofte i en nesten ren form, dvs. uten noen tilleggstoner eller treklanger over andre trinn. Prominent eksempel for dette er Max Freedmans og James Myers' «[[Rock Around the Clock]]», innspilt av [[Bill Haley and His Comets]] i 1954. Eneste tilleggstone her er en liten septim til 4. trinns treklangen.<br />Bluesharmonikken finnes i utallige varianter i både blues, jazz og rock. En progresjon som tar i bruk ledende akkorder mellom de tre hovedtrinnene, kunne f.eks. se slik ut:

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | C<sup>#9</sup>
|align="center" width="50px" | F<sup>7</sup>
|align="center" width="50px" | C<sup>#9</sup>
|align="center" width="50px" | C<sup>9</sup>
|-
|align="center" width="50px" | F<sup>7</sup>
|align="center" width="50px" | F#°
|align="center" width="50px" | C/G
|align="center" width="50px" | A<sup>{{Music|flat}}9</sup>
|-
|align="center" width="50px" | Dm<sup>9</sup>
|align="center" width="50px" | G<sup>11</sup>
|align="center" width="50px" | C - E{{Music|flat}}<sup>6</sup>
|align="center" width="50px" | Dm<sup>7</sup> - D{{Music|flat}}<sup>maj9</sup>
|}

I dette eksemplet er det brukt en C-Durakkord som første trinn. D{{Music|flat}}<sup>maj9</sup> akkorden i siste rute er en såkalt [[tritonussubstitusjon]], dvs. en ventet akkord - her en akkord på 5. trinn - erstattes med en akkord som ligger en forstørret kvart fra den ventede akkorden. I det nevnte eksemplet erstattes en G-Durakkord med en D{{Music|flat}}-Durakkord.<br />Tritonussubstitusjon er i bruk i avansert jazz, men man finner den også i filmmusikk. Et markant eksempel er tittelmelodien til den engelske krimserien [[Department S|''Department S'']] som går i d-moll. Helt i begynnelsen (takt 6) kan én høre tritonussubstitusjonsakkorden i trombonekvartetten og fiolinene (E{{Music|flat}}-Durtreklang), mens bassen markerer den ventede grunntonen på 5. trinn (A).<br />En av de musiktkeoretisk sett mest interessante akkordprogresjoner finner én på låten «Ordets makt» av [[Semi Norvège]] [https://web.archive.org/web/20080804005608/http://seminorvege.com/tekster.html#ordets info]). Her spiller pianoet en progresjon som med unntak av høyt tredje trinn går gjennom samtlige toner av den [[kromatisk skala|kromatiske skalaen]].

=== Riff ===
Nesten hvert intervallbaserte [[riff]] i både rock og jazz innebærer en form for akkordprogresjon. [[Deep Purple]]s velkjente riff i sangen «[[Smoke on the Water]]» utføres av gitaristen [[Ritchie Blackmore]] med såkalte [[gitarstemming#Drop D|power akkorder]] (dvs. akkorder uten ters) på G, H{{Music|flat}}, C og D{{Music|flat}}.<br />Ett av de heller sjeldne riffer uten akkordprogresjon finner én på [[ballade]]n «Montrose» av det britiske [[folkrock]] bandet [[Steeleye Span]]. Her spiller hele bandet med trekkspilleren [[John Kirkpatrick]] i spissen et riff som baserer seg utelukkende på h-mollskalaen.

[[Fil:251progressie.png|thumb|upright=1.0|II V I tilsv. eksemplet i dur med forslag til stemmeføring ''(voicing)'' (piler)]]
=== II V I progresjon ===
Denne progresjonen er mest brukt i jazz og visesang, og dukker da gjerne opp som fraseslutt. Romertallene betyr igjen akkorder, gjerne [[septimakkord]]er, over trinn. En II V I progresjon i C-Dur kunne for eksempel se slik ut

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | Dm<sup>7</sup>
|align="center" width="50px" | G<sup>7</sup>
|align="center" width="50px" | C<sup>maj7</sup>
|}

Tilsvarende ville man få i moll

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | Dm<sup>7{{Music|flat}}5</sup>
|align="center" width="50px" | G<sup>7</sup>
|align="center" width="50px" | Cm<sup>maj7</sup>
|}

Jonathan Larson bruker i «Seasons of Love» Dur-varianten. Hos ham ser progresjonen transponert til C-Dur slik ut:

{| border=1 cellspacing=0 class=wikitable
|align="center" width="50px" | Dm<sup>7</sup>
|align="center" width="75px" | G<sup>11</sup> (F/G)
|align="center" width="30px" | C
|}

Den såkalte rundgangen (se neste avsnitt) avsluttes med en II V I progresjon.

=== Rundgang ===
En rundgang fører fra en bestemt toneart via sju [[kvint]]sprang tilbake til samme toneart. [[Kvintsirkel]]ens tolv rene kvinter 
{| class="wikitable"

|-
| C
| F
| H{{Music|flat}}(A#)
| E{{Music|flat}}(D#)
| A{{Music|flat}}(G#)
| D{{Music|flat}}(C#)
| G{{Music|flat}}(F#)
| H
| E
| A
| D
| G
| C
|}

forkortes til sju idet én av de rene kvintene erstattes med en [[forminsket kvint]]. På denne måten får man intervallrekkene
{| class="wikitable"
|-
| C
| F
| H
| E
| A
| D
| G
| C
|-
| C
| F
| H{{Music|flat}}
| E{{Music|flat}}
| A{{Music|flat}}
| D
| G
| C
|}

I den første intervallrekken ligger den forminskede kvinten mellom F og H (andre sprang), i andre mellom A{{Music|flat}} og D (femte sprang). Begge intervallrekker avsluttes med en II V I progresjon.

Prominent eksempel for den andre intervallrekken er sangen «Les feuilles mortes», skrevet av [[József Kozma]] og [[Jacques Prévert]] og i dag mer kjent i engelsk oversettelse med tittelen «[[Autumn Leaves]]». Kozma bruker følgende akkorder (transponert til c-moll)
{| class="wikitable"
|-
| Cm
| Fm<sup>7</sup>
| H{{Music|flat}}<sup>7</sup>
| E{{Music|flat}}<sup>maj7</sup>
| A{{Music|flat}}<sup>maj7</sup>
| Dm<sup>7{{Music|flat}}5</sup>
| G<sup>7</sup>
| Cm<sup>add9</sup>
|}

Den samme akkordprogresjon med en mer avansert akkordoppbygging bruker [[Michel Camilo]] i jazz låten «And Sammy walked inn».