Redigerer Akilles (avsnitt)

== Akilles i ''Iliaden'' ==
[[Fil:AmbrosianIliadPict47Achilles.jpg|miniatyr|Akilles ofrer til [[Zevs]], fra ''Ilias Picta'' eller ''Ilias Ambrosiana'', et illuminert manuskript fra 400-tallet.]]
Homers ''[[Iliaden]]'' er den mest kjente av fortellingene om Akilles' rolle i Trojakirgen. Hovedtemaet her er Akilles' vrede er. Selv om Trojakrigen ifølge legendene varte i ti år, handler ''Iliaden'' kun om noen få dager mot slutten av krigen og ender med Hektors død.

===Striden med Agamemnon===
Handlingen begynner med at Akilles trekker seg fra kampene etter en uenighet med [[Agamemnon]], den greske lederen. Agamemnon hadde tatt en kvinne ved navn [[Khryseis]] som sin slave. Hennes far, Khryses, var prest for [[Apollon]]. Han tryglet Agamemnon om å gi henne tilbake til seg. Agamemnon nektet, og Apollon lot en [[pest]] herje blant grekerne. Profeten [[Kalkhas]] fastslo helt korrekt årsaken til problemene, men vil ikke tale om det ovenfor grekerne om ikke Akilles sverger på å beskytte ham. Akilles ga ham sin beskyttelse og Kalkhas erklærte at Khryseis måtte bli gitt tilbake til sin far.

Agamemnon gikk motvillig med på å gi Khryseis tilbake til sin far for å redde hæren fra Apollos vrede, men krevde som motytelse at en kvinne ved navn [[Briseis]] måtte bli gitt til ham som erstatning. Briseis var imidlertid Akilles' krigsbytte. Akilles ble rasende over å ha blitt vanæren på denne måten, og sa senere at han elsket Briseis.<ref>Homer: ''Iliaden'', Niende sang, 334–343.</ref> På oppfordring fra sin mor Thetis nektet Akilles og hans menn fra da av å delta videre i krigen sammen med grekerne. På grunn av sitt raseri over Agamemnons tyveri ba Akilles til sin mor om at hun måtte overbevise Zevs om å hjelpe trojanerne i krigen, slik at han kunne få sjansen til å gjenvinne sin ære.

Takket være Zevs' inngripen vendte krigslykken seg ytterligere imot grekerne. Den gamle greske krigeren [[Nestor (mytologi)|Nestor]] så hvor det bar og oppfordret Agamemnon til å slutte fred med Akilles slik at de sammen kunne slå trojanerne tilbake. Agamemnon innså at han ikke ville kunne vinne uten Akilles og hans menn, og sendte [[Odyssevs]] og to andre høvdinger, [[Ajax (mytologi)|Ajax]] (eller Aias) og Føniks, til Akilles. De kom med tilbudet om at Briseis vil bli gitt tilbake sammen med andre gaver. Akilles avviste alt Agamemnon tilbød ham, og oppfordret i stedet grekerne om å seile hjem slik han selv hadde tenkt å gjøre.

===Patroklos' død===
Trojanerne angrep de greske styrkene utenfor bymurene. Under ledelse av Hektor klarte de å presse grekerne tilbake mot stranden og angripe de greske skipene. Grekerne ble klemt sammen mellom tojanerne og havet og sto foran fullstendig tilintetgjørelse. [[Patroklos]], venn av Akilles, ledet myrmidonere i kamp. Han var kledd i Akilles' rustning, mens Akilles selv holdt seg i leiren. Patroklos lyktes å presse trojanerne tilbake fra stranden, men ble drept av Hektor før han kunne lede et angrep mot byen Troja.

[[Fil:Triumph of Achilles in Corfu Achilleion.jpg|miniatyr|venstre|300px|Den triumferende Akilles dra Hektors livløse kropp etter seg foran Trojas porter. Fra en panoramisk fresko fra hovedhallen i [[Achilleion (Korfu)|Achilleion]]).]]
Akilles fikk høre nyheten om sin venn Patroklos' død fra Antilokhos, sønn av Nestor. Akilles sørget over tapet av sin følgesvenn og våpenbror, og fik ham gravlagt og arrangerte mange gravleker til hans ære. Hans mor Thetis kom for å trøste den fortvilede Akilles. Hun overtalte smedguden [[Hefaistos]] til å smi ny rustning for sin sønn, som erstatning for den som Patroklos hadde på seg da han ble drept og som ble tatt som krigsbytte av Hektor. Den nye rustningen besto også av Akilles skjold, som er beskrevet i store detaljer i ''Iliaden''.<ref>Scully, Stephen (2003): «Reading the Shield of Achilles: Terror, Anger, Delight» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''101''', s. 29–47.</ref>

===Hektors død og skjendingen av liket===
I raseriet over Patroklos' død fikk Akilles igjen til å delta i krigen. Han dro ut på slagmarken på jakt etter Hektor og drepte mange trojanere. Akilles framferd på slagmarket endte med at han havnet i kamp med elveguden [[Skamandros]], fordi Akilleshadde drept så mange menn at elvene ble fylt opp av døde kropper. Elveguden forsøkte først å drukne Akilles, men ble stoppet av Hera og Hefaistos. Selv Zevs merket seg Akilles' raseri og sendte gudene for å holde på ham slik at han ikke herjet Troja før byens tilmålte tid var omme. Dette viser at Akilles ville og ubegrensede raseri var sterkt nok til å endre selve skjebnen.

Til sist fant Akilles Hektor og tok opp jakten. Tre ganger jaget han sin motstander rundt Trojas murer før [[Atene]], i form av Hektors kjæreste bror [[Deifobos]], overtalte Hektor til å slutte å flykte og møte Akilles ansikt til ansikt. Da Hektor til slutt forsto at han var blitt lurt av Atene var tvekampen er uunngåelig. Hektor angrep Akilles med sitt eneste våpen, sitt sverd, men traff ikke. Han forsto at slaget var tapt, og bad Akilles om å drepe ham, men samtidig å behandle hans lik med respekt. Akilles fortalte Hektor at han ikke kunne vente noen nåde fra ham. Han erklærte: «Min rasende harme vil kunne egge min sjel til å skjære kjøtt av din kropp og ete det rått av den sorg du voldte meg.»<ref>Homer: ''Iliaden'', oversatt av P. Østbye, Oslo: Aschehoug, 1980, To og tyvende sang, s. 383.</ref> Deretter drepte Akilles Hektor og skjendet liket ved å henge det etter hælene bak stridsvognen sin mens han triumferende kjørte rundt foran Trojas murer.

Med støtte fra guden [[Hermes]] gikk [[Priamos]], Hektors far, til Akilles telt for å trygle om å få sønnens lik slik at det kunne bli gravlagt. Akilles raseri ble formildet av den gamle mannen og han lover en våpenhvile for at den gamle skulle kunne gravlegge sin sønn. Homers epos avsluttes med en beskrivelse av Hektors gravferd. Trojas endelige undergang og Akilles' egen død er ikke omtalt direkte i Iliaden.