Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

=== Festning 1653 til 1820-årene ===
[[Fil:Castle of Aggerhus (JW Edy plate 53).jpg|thumb|Akershus anno 1800<br />tegnet< av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Akershus1657.jpg|thumb|Frederik IIIs monogram og året 1657 <br />{{Byline|Arnstein Rønning}}]]Ved [[freden i Brömsebro]] etter [[Hannibalfeiden]] i 1643–1645 måtte [[Danmark-Norge]] avstå de gamle norske landskapene [[Jemtland]] og [[Herjedalen]], og etter krigene 1657–1660 også [[Båhuslen]]. Disse tapene og grenseendringene gjorde Akershus festning enda viktigere som nasjonal befestning. Festningen ble derfor videre utbygget under ledelse av [[Nederland|nederlenderen]] [[Isaac van Geelkerck]]. 

Som tidligere ble festningen fortsatt brukt som sted for kongehyllinger, [[stenderforsamling|stendermøter]] og leilighetsvis som kongebolig, i tillegg til å ivareta militære funksjoner. Men etter hvert ble de representative oppgavene mindre viktige, særlig etter at Norge mistet de fleste av sine egne riksinstitusjoner ved innføringen av [[enevelde]]t i 1660. Utover på 1600- og 1700-tallet ble de representative bygningene stadig mer umoderne og vedlikeholdet ble forsømt. Festningens preg av å være utelukkende en militær installasjon ble tydeligere. Det eneste sivile innslaget gjennom 1700-årene var [[Overhoffretten]]. De militære anleggene ble opprustet mot slutten av 1600-tallet og fram mot 1750, da de ytre forsvarsverkene ble forsterket. Etter en bybrann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, mens Akershus til gjengjeld ble utvidet på bekostning av bybebyggelsen. Store og mektige steinkledde voller med fremskytende bastioner gikk rundt hele festningen som opptok et nesten like stort areal som hele byen [[Christiania]]. 

8. mars 1716 ble det utvidete anlegget angrepet for første gang. Den [[Sverige|svenske]] kong [[Karl XII]] angrep overraskende med 10&nbsp;000 mann. Kommandanten, [[oberst]] [[Jørgen Christopher von Klenow]], samlet 3&nbsp;000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. At [[beleiringen av Akershus festning]] ikke førte til overtakelse av den, bidro til at Karl XIIs [[Det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]] ble ansett som mislykket.

[[Fortifikasjon]]en (festningen) var umoderne rundt 1750, og fra denne tiden hadde ikke anlegget lenger noen særlig militær betydning. Etter [[Sverige-Norge|unionsinngåelsen]] med [[Sverige]] i 1814 ble den deaktivert som festning og deler av de ytre murene revet.