Redigerer Aegyptus (avsnitt)

== Sosiale strukturer i tidlige romerske Egypt ==
De sosiale strukturene i Egypt under romerne var både unike og kompliserte. På den ene siden fortsatte romerne å benytte mange av de samme organisatoriske taktikkene som fungerte for [[ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]]. På samme tid så romerne på grekerne i Egypt som «egyptere», en forestilling som både de innfødte egypterne og grekerne avviste.<ref name="Turner">Turner, E.G. (1975): «Oxyrhynchus and Rome» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' Vol. 79, s. 3</ref> En annen sammenheng var at [[jødene]], selv om de var blitt meget [[Hellenismen|hellenisert]], hadde sine egne samfunn, adskilte fra både grekere og innfødte egyptere.<ref name="Turner"/> Romerne begynte et system med sosialt hierarki som basert på [[etnisitet]] og hvor folk bodde. Andre enn romerske borgere, en gresk urban borger i en av de greske byene hadde høyest sosial status mens en rural innfødt egypter på landsbygda hadde den laveste.<ref>Alston, Richard (oktober 1997): «Philo's In Flaccum: Ethnicity and Social Space in Roman Alexandria» i: ''Greece and Rome'', Second Series Vol. 44, No. 2, s. 166</ref> De som sto mellom disse to klassene var metropolitiske, og var som regel alltid av hellenistisk opprinnelse. Å oppnå statsborgerskap og bevege seg oppover i samfunnsklassene var meget vanskelig og det var ikke mange muligheter.<ref>Lewis, Naphtali (1995): «Greco-Roman Egypt: Fact or Fiction?» i: ''On Government and Law in Roman Egypt'', Atlanta: Scholars Press, s. 145</ref> En måte å komme seg opp og fram var å gå inn i hæren. Selv om kun romerske borgere kunne tjenestegjøre i legionene var det mange grekere som fant vegen inn. De innfødte egypterne kunne la seg verve av hjelpestyrkene og få statsborgerskap etter endt tjeneste.<ref name="Bell">Bell, Idris H. (oktober 1992): «Hellenic Culture in Egypt» i: ''The Journal of Egyptian Archaeology'', Vol. 8, No. 3/4, s. 148</ref> De ulike samfunnsklassene ble også skattlagt forskjellig. Grekere var fritatt fra [[koppskatt]] mens hellenistiske innbyggere i distriktshovedstedene ble skattlagt med en lavere prosent enn innfødte egyptere som måtte betale full koppskatt.<ref name="Bell"/>

Den sosiale strukturen i Egypt var meget nært knyttet sammen med myndighetenes administrasjon. Elementer av sentralisert styre som var avledet fra ptolemeiske tid varte fram til 300-tallet. Et element i særdeleshet var utnevnelsen av strategoi for å styre nomene, distriktene, den tradisjonelle administrative inndelingen av Egypt. ''Boulai'', eller byråd, i Egypt var kun formelt opprettet av [[Septimius Severus]]. Det var først under Diocletian senere på 200-tallet at disse byrådene og deres myndighetspersoner fikk viktig administrativt ansvar for sine ''nomer''. Da romerne tok over Egypt under Augustus ble det introdusert et system med obligatorisk offentlig tjeneste som var basert på ''poros'' (kvalifisering ved eiendom eller inntekt), som var direkte basert på sosial status og makt. Romerne introduserte også en [[koppskatt]] som var tilsvarende den under ptolemeerne, men romerne satte særlig lav skatt til metropolitiske borgere.<ref>Lewis (1995), s. 141</ref> Byen [[Oxyrhynchus]] i [[Øvre Egypt]], rundt 160&nbsp;km sør for [[Kairo]], hadde mange [[papyrus]] som inneholdt mye informasjon om de sosiale strukturene i disse byene. Denne byen, sammen med Alexandria, viste det mangfoldige oppsettet av forskjellige institusjoner som romerne fortsatte å bruke etter deres erobring.

[[Fil:Alexandria-Sawary.jpg|thumb|Pompeius' søyle i Alexandria]]
Akkurat som under ptolemeerne hadde [[Alexandria]] og byens borgere særstatus. Hovedstaden hadde høyere status og flere privilegier enn resten av Egypt. Akkurat som det var under ptolemeerne var den fremste måten å bli en borger av romerske Alexandria når man registrerte for en [[deme]]’’ at begge foreldrene var borgere av Alexandria. Byens borgere var de eneste innfødte egyptere som kunne oppnå romersk statsborgerskap.<ref>Sherwin-White, A.N. (1973): ''The Roman Citizenship'', Oxford: Clarendon Press, s. 391</ref> Om en vanlig egypter ønsket å bli romersk borger, måtte han først bosette seg i byen og bli borger av Alexandria. Den første romerske perioden i Egypt førte til opprettelsen av urbane samfunn for de «hellenistiske» landeierherrer. Denne eliten ble plassert i en posisjon med privilegier og makt, og mer selvstendighet enn den øvrige egyptiske befolkningen. Innenfor borgerskapet var det egne skoler for grekere om begge foreldrene var medlemmer av skolen basert på en liste som var satt sammen av myndighetene i årene 4-5 e.Kr.<ref name="turner84">Turner, E.G. (1975): «Oxyrhynchus and Rome» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' Vol. 79, s. 84</ref> Kandidaten kunne deretter bli sluppet inn ved ''[[efebos]]'' (som tenåring). Det var også et eldreråd kjent som gerousia. Dette rådet hadde ikke noe boulai å være ansvarlig overfor. All denne greske organiseringen var en viktig del av [[metropolis]] og de greske institusjoner fremmet en elitegruppe av greske borgere. Romerne så på disse elitene som ga kommuneoffiserer og velutdannede administratorer.<ref name="turner84"/> Disse elitene betalte også mindre koppskatt enn de lokale innfødte egypterne, ''fellahin''. Det er godt dokumentert at borgerne i Alexandria kunne nyte lavere skatteprosenter på landeiendommer.<ref>Delia, Diana (1991): ''Alexandrian Citizenship During the Roman Principate'', Atlanta: Scholars Press, s. 31</ref> Selv om Alexandria hadde høyest status blant de greske byene i Egypt, er det klart at andre greske byer, eksempelvis [[Antinopolis]], også hadde privilegier ganske like som i Alexandria.<ref>Delia, Diana (1991), s. 32</ref> Årsaken var at grekere ble betraktet og behandlet som allierte i Egypt mens innfødte egyptere ble behandlet som et erobret folk.

Den såkalte ''Gnomon av Idios Logos'', en skriftlig retningslinje som antagelig ble gitt til finansielle kontorer i Egypt, er et av de viktigste dokumenter for å studere administrasjonen av landet i romersk tid. Teksten består av rundt 115 avsnitt.<ref>[http://books.google.no/books?id=cD4VAAAAIAAJ&pg=PA111&lpg=PA111&dq=Gnomon+of+the+Idios+Logos&source=bl&ots=uMGCsQM8iu&sig=NsNPA5TSUlH6BM0vm0MtiPYgg7k&hl=no&sa=X&ei=uVo3UfHTEcrAPKqlgIgF&ved=0CEcQ6AEwAw#v=onepage&q=Gnomon%20of%20the%20Idios%20Logos&f=false ''Raryrological''], Brill Archive, s. 111</ref> Den viser sammenhengen mellom lov og status. Den legger ut de inntekter som den behandler, hovedsakelig bøter og konfiskering av eiendommer. ''Gnomon'' bekrefter også at frigitte slaver kan ta sin tidligere herres sosiale status. Den sosiale kontroll som romerne hadde på plass gikk via pengemidler basert på status og eiendom.