Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Ung mann i Wien og München ===
Fra [[1905]] kunne Hitler takket være en statsrente som farløs og på grunn av tilsendte penger fra sin mor leve et fritt og ubundet [[bohem]]liv. I oktober [[1907]] meldte han seg til opptaksprøve på kunstakademiet i Wien. Hitlers tegninger ble godtatt, og av 120 fremmøtte var han en av de 33 midlertidig godkjente. Men neste dag ble tegningene hans avvist som «utilfredsstillende».<ref>https://www.history.com/news/adolf-hitler-artist-paintings-vienna</ref> Han oppsøkte akademiets [[rektor]] som ytret at Hitlers talent kanskje lå mer i retning av [[arkitektur]].<ref>Alan Bullock: ''Hitler, tyrannen og tyranniet'', bind 1 (s. 11), forlaget Aschehoug, Oslo 1957</ref> Men etter å ha blitt avvist av kunstakademiet også i [[1908]], gjorde han ingen flere forsøk på å skaffe seg utdannelse, enten akademisk, kunstnerisk eller praktisk yrkesrettet. Statsrenten han fikk som farløs lå over en lærers begynnerlønn, så han levde godt på den.

Den [[21. desember]] 1907 døde hans mor Klara smertefullt av [[brystkreft]]. Morens død gikk svært inn på Hitler.<ref name="Vernon" /> Helt til slutten av livet hun ble behandlet av den jødiske legen dr. [[Eduard Bloch]]. Hitler var svært takknemlig for dr. Blochs behandling og holdt sin hånd over ham da Tyskland okkuperte Østerrike. Han sørget også for at Bloch fikk utvandre til [[USA]] i [[1940]], der han døde fem år senere.

I [[1909]], da han var 20 år, flyttet Hitler til Wien, der han levde av strøjobber og salg av håndmalte [[postkort]].<ref name="Vernon" /> I mannshjemmet der han flyttet inn i [[1910]], samarbeidet han med en jødisk beboer ved navn Reinhold Hanisch, som fikk til oppgave å ta seg av salget av Hitlers bilder.<ref>[[Brigitte Hamann]]: ''Hitler's Vienna. A dictator's apprenticeship'', Oxford University Press, 1999</ref><ref>John Toland: ''Adolf Hitler'', Garden City NY: Doubleday, 1976, s. 41–45</ref> I Wien ble han kjent med raseideologen og antisemitten [[Jörg Lanz von Liebenfels]]' [[pseudovitenskap]]elige og nyreligiøse skrifter. Han ble også influert av den antisemittiske [[polemikk]]en som lederen av [[Det alltyske forbund]], [[Georg Ritter von Schönerer]], og som Wiens [[borgermester]] dr. [[Karl Lueger]], stod for.<ref>Innflytelsen fra Lanz, Schönerer og Lueger nevnes av [[Joachim Fest]]: «Adolf Hitler», i: ''Neue Deutsche Biographie'' (NDB). bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, s. 250–266. – Se s. 253.</ref> Det antas at det var på denne tid at han dannet seg forestillingen om en overlegen [[arier|arisk]] herskerrase. Men noe som fanget hans interesse mer enn politikk var operaen, og særlig [[Richard Wagner]]s operaer. Ifølge hans daværende venn [[August Kubizek]] ble Hitler som forvandlet når han lyttet til opera.<ref>[https://books.google.no/books?id=t-tQ9V2--1kC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=kubizek+hitler+operas&source=bl&ots=IvgTAhRChW&sig=ACfU3U3O6EBRbfXDuFKjK4qtlKrtw8__WQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjkvczNxpXqAhUDw8QBHQ8GDPcQ6AEwBHoECAgQAQ#v=onepage&q=kubizek%20hitler%20operas&f=false] Sherree Owens Zalampas: ''Adolf Hitler: A Psychological Interpretation of His Views on Architecture ''</ref> Hitler forsøkte også selv å skrive en opera som han oppkalte etter [[Vølund smed]].<ref>https://www.courthousenews.com/hitlers-operatic-efforts-go-on-display-in-austria/</ref>

Ifølge August Kubizek, som skrev en bok om sitt vennskap med Hitler, var Adolf Hitler en gang heftig avstandsforelsket i en ung jødinne i Linz ved navn Stefanie Isak.
:''Hitlerbiografen John Toland skriver at da Stefanie mange år etter fikk høre at hun hadde vært gjenstand for slik oppmerksomhet, ble hun som lamslått.''
Senere hevdet Hitler i ''Mein Kampf'' at hans forvandling fra å være motstander av en religiøst fundert, til å bli en tilhenger av en rasistisk fundert antisemittisme skjedde etter å ha støtt på en [[ortodokse jøder|ortodoks jøde]].
Fra ''Mein Kampf'', kapittel II:
:''«Det var svært få jøder i Linz. I løpet av århundrene hadde jødene som bodde der blitt europeisert i sin ytre fremtoning og var så like andre menneskelige vesener at jeg til og med anså dem som tyskere. Grunnen til at jeg den gang ikke innså det absurde ved en slik illusjon var at det eneste ytre trekk som skilte dem fra oss var deres merkelige religiøse praksis. Idet jeg trodde at de ble forfulgt på grunn av deres tro, vokste min aversjon mot å lytte til bemerkninger mot dem nesten til en avskyfølelse. Jeg kunne ikke på noen måte mistenke at det kunne være noe slikt som en systematisk antisemittisme.''

:''En gang, da jeg gikk gjennom byens sentrum, støtte jeg plutselig på et fenomen i en lang kaftan med sorte kinnskjegg. Min første tanke: Er dette en jøde? Jeg smugtittet forsiktig på mannen. De så da sannelig ikke slik ut i Linz. Men jo mer jeg studerte den merkelige fremtoningen og gransket dens trekk ett for ett, desto mer tok et annet spørsmål form i min hjerne: Er dette en tysker?»''
[[Fil:Adolf_Hitler_-_Hofbräuhaus.jpg|thumb|Hitlers [[akvarell]] av [[Hofbräuhaus am Platzl]] i [[München]].]]
Etter at han hadde fått utbetalt farsarven i mai [[1913]], flyttet han fra Wien til [[München]]. I ''Mein Kampf'' skrev han senere hvordan han hadde lengtet etter å bo i «en tysk by». Her ble hans interesse for arkitektur styrket, en interesse som først var blitt vekket i Wien.<ref>Alan Bullock: ''Hitler: A Study in Tyranny'', Penguin Books, ISBN 0140135642, s. 30–31</ref> Dette ble et [[Nasjonalsosialistisk arkitektur|kunst- og arkitektursyn]] som skulle preget ham resten av livet.<ref name="Speer">Speer, Albert. Inside The Third Reich. New York: The Macmillan Company, 1970. ISBN 0-02-037500-X.</ref> Han ble også kjent med forfatteren [[Houston Stewart Chamberlain]]s verker.<ref>[[Werner Maser]]: ''Der Sturm auf die Republik.'' Deutsche Verlags-Anstalt, 1973, ISBN 3-421-01662-3; Neuausgabe: ''Der Sturm auf die Republik. Frühgeschichte der NSDAP.'' Ullstein, Frankfurt am Main 1981, ISBN 3-548-34041-5., s. 86, 89f</ref><ref>[[Walter Görlitz]] og Herbert A. Quint: ''Adolf Hitler, Eine Biographie'', Stuttgart 1952, s. 54</ref> Ved å reise til München unngikk han også å bli innkalt til østerriksk militærtjeneste. Dette viser at han hadde utviklet et tysknasjonalt sinnelag som vanskelig ville la seg realisere i den flernasjonsstaten som [[Østerrike-Ungarn]] var, og fraflyttingen fra Wien var således det første tydelige tegn på en politisk betinget beslutning fra Hitlers side.{{tr}} Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] meldte han seg omgående som frivillig og med stor entusiasme. Han var ivrig i tjenesten.<ref name="Vernon" />