Redigerer Adils (avsnitt)

=== ''Ynglingatal'' ===
Kvadet ''Ynglingatal'' er en poetisk framstillingen om [[Ynglingeætten]]. De kalles også for «Skilfingar» i diktet i vers 19, et navn som opptrer i dets angelsaksiske form «Scylfingas» i ''Beowulf'' når det refereres til Eadgils’ slekt. Det er presentert som kvadet av [[Tjodolv den kvinværske]], gjengitt av [[Snorre Sturlason]] i ''Ynglingesaga''.

Kvadets alder har blitt diskutert, men de fleste forskere har kommet fram til at det er fra 800-tallet.<ref>Hägerdal, Hans: [https://archive.today/20001231162330/http://www.vxu.se/hum/publ/humanetten/nummer15/art0406.html «Ynglingatal. Nya perspektiv på en kanske gammal text»]</ref> Det er blitt bevart i to versjoner: det ene er funnet i det norske historieverket ''[[Historia Norvegiæ]]'' på [[latin]], og det andre står i Snorres ''Ynglingesaga'' i ''[[Heimskringla]]''. Her presenteres Adils som etterfølger av faren Ottar og selv etterfulgt av sønnen [[Øystein Adilsson]]. Verset om Adils viser til hans fatale ulykke da han falt av hesten:
{|
|
:Þat frá ek enn,
:at Aðils fjörvi
:vitta vettr
:um viða skyldi,
:ok dáðgjarn
:af drasils bógum
:Freys áttungr
:falla skyldi.
:Ok við aur
:œgir hjarna
:bragnings burs
:um blandinn varð;
:ok dáðsæll
:deyja skyldi
:Ála dólgr
:at Uppsölum.<ref>[http://web.archive.bibalex.org/web/20051231070651/http://www.heimskringla.no/original/heimskringla/ynglingasaga.php ''Ynglinga saga''] på norrønt</ref>
|
:''Jeg har hørt''
:''at Adils’ liv''
:''var det troll''
:''som tok engang;''
:''ærelysten''
:''av øykens bak''
:''Frøys ætling''
:''falle måtte''
:''Og med grus''
:''grundig blandet''
:''ble kongssønns''
:''kloke hjerne;''
:''dø måtte''
:''den dådrike,''
:''Åles skrekk''
:''i Uppsala.''<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. «Ynglingesaga». 6. ut. 2003. Side 27.</ref>
|
|}
Merk at Adils' fiendskap med Åle også opptrer i ''[[Ynglingatal]]'', hvor Adils blir referert til som Åles dødelige fiende, eller poetisk som «Åles skrekk» (''Ála dólgr''). Dette fiendskapet er utmeislet i større detaljer i ''[[Skjoldungesaga]]'' og ''[[Skaldskaparmål]]'' som følger.

''Historia Norwegiæ'' som er et enkelt sammendrag på latin av ''Ynglingatal'', hevder kun at Adils falt fra hesten og døde i løpet av ofringer. I denne latinske oversettelsen er [[Diser|disene]] omtalt som den [[romersk]]e gudinnen [[Diana (gudinne)|Diana]]:
{|
|
''Cujus filius Adils vel Athisl ante ædem Dianæ, dum idolorum, sacrificia fugeret, equo lapsus exspiravit. Hic genuit Eustein, [...]''<ref>Storm, Gustav (red.) (1880). ''Monumenta historica Norwegiæ: Latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen'', Monumenta Historica Norwegiae (Kristiania: Brøgger), side 101.</ref>
|
«Hans sønn Adils oppga ånden etter å ha falt fra hesten sin foran tempelet til Diana mens han utførte ofringene til idolene. Han ble far til Øystein, [...]»<ref>Ekrem, Inger (red.), Lars Boje Mortensen (red.) and Peter Fisher (overs.) (2003). ''Historia Norwegie''. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772898135, oversatt fra 77-79.</ref>
|
|}
Den samme informasjonen er funnet i det svenske manuskriptet ''[[Prosaiska krönikan]]'' (''Vetus chronicon sveciæ prosaicum'') fra midten av [[1400-tallet]], der han kalles Adhel. Det er sannsynligvis basert på ''Ynglingatal''-tradisjonen og forteller at han falt fra hesten sin og døde mens han dyrket sin gud.