Redigerer Aasmund Olavsson Vinje (avsnitt)

== Til Asker seminarium ==
Vinje hadde tenkt å utvandre til [[Amerika]], men presten [[Anton Elias Smitt|A. E. Smitt]] overtalte ham våren 1841 til å begynne på [[Asker Seminarium|seminariet i Asker]] i stedet. Han fikk tilbud om et lån på 50 [[spesidaler]].<ref name="Vesaas" /> Vinje slo til, og samme sommeren gikk han til fots til Asker Seminarium, som på den tid ble bestyrt av [[Knud Gislesen|K. Gislesen]]. Ved siden av skolearbeidet leste han atskillig utenom pensum, og i jula [[1842]] besøkte han for første gang [[Christiania]]. Vinje var i opposisjon til mangt på seminaret, men studerte flittig og mer enn han måtte; blant annet begynte han å studere tysk. I juli [[1843]] avla han eksamen. Både i lesing, skriving og regning fikk han karakteren «Meget godt, pluss», og i flere andre fag, som [[grammatikk]], [[religion]], «[[psykologi|sjelelære]]» og [[historie]], «Udmærket godt».<ref>[https://dms-cf-01.dimu.org/file/0331yxshqnJ7] [[Asker museum]], 2016: «Skolen som forsvant, og orgelet som ble igjen» (s. 9)</ref>

=== Lærer i Mandal ===
Han søkte klokkerpost i Vinje, men en annen søker gikk foran, til tross for at han vikarierte i den en stund. Han begynte da igjen å tenke på Amerika.{{tr}} Han dro til Christiania i håp om å tjene som klokker hos emigrantpresten [[Johannes Wilhelm Christian Dietrichson|J.W.C. Dietrichson]], men stillingen var alt besatt. På veien forhørte han seg om en skolelærerpost i [[Skien]], og i Kristiania søkte han om å bli lærer ved [[asyl]]et; men begge steder fikk han avslag fordi han hadde for gode papirer.{{tr}} Familien rådet ham til å søke en timelærerpost ved [[Mandal Borgerskole]]. Den fikk han i februar [[1844]] og tiltrådte [[1. mars]] samme år. Ved siden av skoletimene, som skaffet ham en lønn på omtrent 120 spd. årlig, ga han privat undervisning.{{tr}} Samtidig fulgte han, som elev, undervisningen i de høyere klassene, og hans medlærere ga ham fri undervisning i [[tysk]], [[fransk]] og [[latin]]. Han leste også mye på egen hånd, for eksempel [[Immanuel Kant]], [[Johann Gottlieb Fichte]] og [[Hegel]]. [[Sigmund Skard]] har påpekt hvor sentral Hegel var for Vinje, og den journalistiske stilen hans er [[dialektikk|dialektisk]].<ref>[https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/145712/Kjelen_hovedoppgave.pdf?sequence=3&isAllowed=y] Hallvard A. Kjelen: Hovedoppgave ved NTNU, 2001 (s. 4 og 29)</ref> 

Han mente han var for gammel til å studere, tok sikte på sjømannslivet og forsøkte å gå til sjøs våren 1846. Han ble imidlertid snart satt i land som ubrukelig.{{tr}}

Vinje tok da til å interessere seg for handel og lærte seg blant annet [[bokføring]].<ref name="Vesaas" /> [[25. januar]] [[1847]] hadde han skaffet seg handelsbrev i [[Kristiansand]]. Planen var å drive tømmer fra [[Åseral]], men det ble det aldri noe av. Trolig tok han borgerbrev først og fremst for å få [[stemmerett]]. Allerede ved ankomsten til Mandal var han blitt kjent med [[Søren Jaabæk]] som vakte hans interesse for politikk. Disse to ble snart nære venner; Vinje underviste Jaabæk i [[tysk]], og Jaabæk anbefalte Vinje til valgene 1847.<ref>https://tidsaand.no/person/soren-jaabaek</ref> 5. august 1847 ble han valgt til 4. [[valgmann]] for Mandal sammen med Jaabæk og to andre bønder.{{tr}}

I Mandaltida begynte han å skrive i byens avis. Han opplevde det han kalte «''den fuldstændige Omvælting i min Verdensanskuelse''», og i juli 1847 debuterte han på riksplan i ''[[Morgenbladet]]'' med en skarp kritikk av sogneprest [[Knud Olaus Knutzen|K. O. Knutzen]]s ''Christelige Fortællinger''. Disse var ment å skulle føre leseren frem til bestemte [[Bibelen|bibelord]], men resultatet ble en samling «Smørerier» som Vinje harselerte over.<ref>https://prosa.no/artikler/essay/villmann-dol-og-reporter</ref> Etter dette fikk han høre at biskopen hadde uttalt at han aldri kom til å bli forfremmet. Kort tid etter ble han gjort overflødig ved skolen i Mandal og seilte til Kristiania med 10 spd. i lomma for å friste lykken.