Redigerer ADHD hos voksne (avsnitt)

==Behandling==
{{Se også|Attention-deficit hyperactivity disorder-behandling}}
Sentralstimulerende medikamenter er en vanlig og effektiv behandling<ref name="Kolar2008">{{cite journal |author=Dusan Kolar, Amanda Keller, Maria Golfinopoulos, Lucy Cumyn, Cassidy Syer, and Lily Hechtman|title=Treatment of adults with attention-deficit/hyperactivity disorder|journal=Neuropsychiatr Dis Treat|volume=4|issue=1|pages=107–121|year=2008|month=februar|pmid=18728812|doi= |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15064002 |pmc=2515906}}</ref> for ADHD hos voksne<ref name="Spencer2007">{{cite journal |author=Spencer TJ.|title=Pharmacology of adult ADHD with stimulants.|journal=CNS Spectr|volume=12|issue=4(supplement 6)|pages=8–11|year=2007|month=april|pmid=17715564|doi= |url=http://www.cnsspectrums.com/aspx/articledetail.aspx?articleid=1671}}</ref><ref name="Rostain2008">{{cite journal|author=Rostain, Anthony L.|title=ADHD in Adults: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adults: Evidence-Based Recommendations for Management|journal=Postgraduate Medicine|volume=120|issue=3|pages=27–38|year=2008|month=september|pmid=18824823|doi=10.3810/pgm.2008.09.1905|url=http://www.postgradmed.com/index.php?art=pgm_09_2008%3Farticle%3D1905|accessdate=2010-09-07|archivedate=2009-07-19|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090719130508/http://www.postgradmed.com/index.php?art=pgm_09_2008%3Farticle%3D1905}}</ref> selv om responsraten kan være lavere for voksne enn barn.<ref name="Spencer2004">{{cite journal |author=Spencer, Thomas. Biederman, Joseph. Wilens, Timothy|title=Stimulant treatment of adult attention-deficit/hyperactivity disorder|journal=Psychiatric Clinics of North America|volume=27|issue=2|pages=|year=2004|month=juni|doi= |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15064002 |format=}}</ref> Det ikke-sentralstimulerende stoffet [[atomoksetin]] er også en effektiv behandling for ADHD, men uten potensialet for misbruk som ved sentralstimulerende medikamenter.<ref>{{cite journal |author=Simpson D, Plosker GL |title=Spotlight on atomoxetine in adults with attention-deficit hyperactivity disorder |journal=CNS Drugs |volume=18 |issue=6 |pages=397–401 |year=2004 |pmid=15089111 |doi= 10.2165/00023210-200418060-00011|url=}}</ref> Atomoksetin har imidlertid blitt assosiert med økt forekomst av selvmordstanker.<ref>{{cite news | url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,170777,00.html | work=Fox News | title=Lilly to Put Suicide Warning on Strattera Label | date=29. september 2005 | accessdate=2010-09-07 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20120204132917/http://www.foxnews.com/story/0,2933,170777,00.html | url-status=dead }}</ref> Noen leger anbefaler antidepressiva istedenfor sentralstimulerende midler<ref>{{cite journal |author=Higgins ES |title=A comparative analysis of antidepressants and stimulants for the treatment of adults with attention-deficit hyperactivity disorder |journal=J Fam Pract |volume=48 |issue=1 |pages=15–20 |year=1999 |month=januar |pmid=9934377 |doi= |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-family-practice_1999-01_48_1/page/15}}</ref>, selv om antidepressiva har lavere behandlingseffekt enn sentralstimulerende medisiner.<ref>{{cite journal |author=Verbeeck W, Tuinier S, Bekkering GE. |title=Antidepressants in the treatment of adult attention-deficit hyperactivity disorder: a systematic review. |journal=Adv Ther |volume=26 |issue=2 |pages=170–184 |year=2009 |month=februar |pmid=19238340 |doi=10.1007/s12325-009-0008-7 |url=http://www.springerlink.com/content/ph82718338384515/fulltext.pdf }}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Behandling av ADHD kan kombinere medisiner og atferdsmessige, kognitive eller yrkesrettede intervensjoner. Behandling begynner ofte med medisiner som er valgt for å påvirke symptomene på ADHD, sammen med eventuelle komorbide tilstander som måtte være til stede. Selv om medisinering er effektivt for å korrigere de fysiologiske symptomer på ADHD, vil ikke medisiner alene avhjelpe mangelen på ferdigheter som mange voksne vil ha mislyktes i å skaffe seg på grunn av ADHD. For eksempel kan man få tilbake ''evnen'' til å fokusere med medisiner, men ferdigheter som organisering, prioritering og effektiv kommunikasjon tar tid å lære og utvikle.{{Trenger referanse|date=november 2009}}

===Psykososial behandling===
Behandling av ADHD hos voksne kan også omfatte former for angst- eller stresshåndtering. {{Trenger referanse|date=november 2009}}

Forskning har vist at sammen med medisiner, kan kortvarige psykologiske tiltak være effektive for å redusere symptomer.<ref>M. Weiss, et al. Research Forum on Psychological Treatment of Adults With ADHD. J of Att Dis 2008; 11(6) 642-651.http://jad.sagepub.com/cgi/content/abstract/11/6/642{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Selv om kognitiv atferdsterapi ikke har vist seg effektivt hos barn med ADHD, kan det være nyttig hos voksne.<ref name="Anthshel"/>

===Medikamenter===
Sentralstimulerende medisiner er ofte førstevalgsbehandling og er vanligvis effektivt hos ca. 80 % av pasientene.<ref>T Spencer, Biederman J, Wilens T, et al. 2005. A large, double-blind, randomized clinical trial of methylphenidate in the treatment of adults with attention deﬁcit/hyperactivity disorder. Biol Psychiatry, 57:456-63.</ref> Når stimulerende midler er foreskrevet er lave doser generelt anbefalt for voksne med ADHD. Høye doser av sentralstimulerende midler gir ingen ytterligere effekt og øker bivirkninger.<ref>{{cite journal |author=Sachdev PS, Trollor JN |title=How high a dose of stimulant medication in adult attention deficit hyperactivity disorder? |journal=Aust N Z J Psychiatry |volume=34 |issue=4 |pages=645–50 |year=2000 |month=august |pmid=10954396 |doi=10.1046/j.1440-1614.2000.00732.x |url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1080/j.1440-1614.2000.00732.x?journalCode=anpa }}</ref> Sentralstimulerende midler er formulert i korttidsvirkende, umiddelbart-virkende eller langtidsvirkende formuleringer. Det er alltid fare for misbruk, spesielt med korttidsvirkende former som kan injiseres eller sniffes. Dette er grunnen til at langtidsvirkende preparater anbefales. Mange av disse langtidsvirkende preparatene kan ikke injiseres eller sniffes. Hos voksne kan sentralstimulerende midler øke risikoen for uønskede kardiovaskulære tilstander som hjerteinfarkt, eller hypertensjon (høyt blodtrykk). Forstandig bruk og forsiktig, regelmessig oppfølging med lege er derfor av kritisk viktighet.

Det stimulerende stoffet metylfenidat (eller MPH) er ofte førstevalgsbehandling. På kort sikt er metylfenidat godt tolerert, men den langsiktig sikkerheten er ikke fastslått hos voksne, og det er bekymring for økning i blodtrykket hos dem som blir behandlet.<ref>{{cite journal|author=Godfrey J |title=Safety of therapeutic methylphenidate in adults: a systematic review of the evidence |journal=J. Psychopharmacol. (Oxford) |volume= 23|issue= 2|pages= 194|year=2008 |month=mai |pmid=18515459 |doi=10.1177/0269881108089809 |url=}}</ref> God kommunikasjon med behandlende lege og god klinisk vurderingsevne er viktig for å bestemme den mest passende behandlingen.

[[Amfetamin]]er og derivater av dette er også effektive i behandling av ADHD. De blokkerer ikke bare opptaket av dopamin og noradrenalin, men øker utslipp av disse fra det presynaptiske nevronet. De kan ha en bedre bivirkningsprofil enn metylfenidat, spesielt i forhold til kardiovaskulære hendelser, og er potensielt bedre tolerert.<ref>Kolar D, et al. Treatment of adults with attention deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatric Disease and Treatment 2008:4(2)389–403 4 (2) 389-403</ref>

Ikke-sentralstimulerende medisiner, for eksempel atomoksetin virker ved å hemme noradrenalin-transportører. Dette foreskrives ofte hos voksne som ikke kan tolerere bivirkningene av amfetamin eller metylfenidat.  En sjelden, men potensielt alvorlig bivirkning inkluderer leverskader. Også økt forekomst av selvmordstanker er rapportert å forekomme. Slike eventuell bivirkninger bør diskuteres med foreskrivende lege.

===Neurofeedback===

Effekten av neurofeedback i behandlingen av oppmerksomhetsmangler hos voksne har vært påvist i en studie.<ref>[Kaiser D.  Efficacy of neurofeedback on adults with attentional deficit and related disorders.] {{kilde www |url=http://www.neurofeedback-scotland.com/support-files/efficacyneurofeedback-kaiser.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110714165910/http://www.neurofeedback-scotland.com/support-files/efficacyneurofeedback-kaiser.pdf |arkivdato=2011-07-14 }}</ref> Forskning har også vist at neurofeedback hadde god effekt, sammenlignet med sentralstimulerende medikamenter.<ref>[Butnik SM. Neurofeedback hos ungdom og voksne med ADHD.] [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15723361?itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum&ordinalpos=4]</ref>