Redigerer 20. juli-attentatet (avsnitt)

==Følgene for de impliserte==
Stauffenberg, Haeften, [[Friedrich Olbricht]] og oberst [[Albrecht Mertz von Quirnheim]] ble arrestert og henrettet i gårdsrommet i Bendlerbock samme natt etter en hastig [[standrett]] organisert av generaloberst [[Friedrich Fromm]]. Generaloberst [[Ludwig Beck]] hadde fått beholde sin pistol «til personlig bruk», og skjøt seg to ganger, men levde fortsatt. Han fikk til slutt nådeskudd av en ''[[Feldwebel]]''. Minneplaten i Bendlerblock inneholder derfor fem navn. General [[Erich Hoepner]] ble hengt, mens kone og barn etter reglene for ''[[Sippenhaft]]'' («slektsskapsarrest») ble satt i konsentrasjonsleir. [[Generalfeltmarskalk]] [[Erwin Rommel]], som var mistenkt for delaktighet, ble tvunget til å begå [[selvmord]], da myndighetene ikke ønsket en åpen rettssak på grunn av Rommels umåtelige popularitet.

Hitler ville ha de dødsdømte filmet mens de ble hengt i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzensee-fengselet]] i Berlin. Selv [[Ernst Kaltenbrunner]] var imot dette, men Hitler insisterte. Ni kameramenn filmet på skift, men etter én dag sa de stopp. Dette maktet de ikke mer av.<ref>[https://openlibrary.org/books/OL5414554M/Germans_against_Hitler_July_20_1944 Erich Zimmermann og Hans-Adolf Jacobsen: ''Germans against Hitler'' (s. 212)]</ref> Hitler skal ha tilbrakt timer med å se opptakene, og fikk laget stillbilder som [[Albert Speer]] husket å ha sett på bordet hans. Han inviterte også Speer til å se opptakene, noe han avslo.<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 63)</ref> 

Hele generalstaben var implisert eller under mistanke. Mer enn femti generalstabsoffiserer omkom. Hundrevis av personer ble i stillhet forflyttet. [[Günther von Kluge]] tok sitt liv. Også [[friherre]] Wessel Freytag von Loringhoven som var leder av [[sabotasje]]avdelingen og hadde skaffet sprengstoffet derfra, tok sitt liv.<ref>[https://timenote.info/en/Wessel-Freiherr-Freytag-von-Loringhoven «Freytag von Loringhoven», ''timenote.info]</ref> Hans forgjenger, Erwin von Lahousen, unnslapp ved et mirakel og forklarte seg om saken under [[Nürnbergprosessen]]. [[Franz Halder]] ble kastet i fengsel og så ikke dagslys på fire måneder. [[Carl-Heinrich von Stülpnagel]] som lot SS og Gestapo i [[Paris]] arrestere, skjøt seg i en skog ved [[Verdun]], men ble bare skadet og siden henrettet.

Hitler var etter attentatet først svært oppstemt over å ha overlevd, og tolket det som skjebnebestemt. Det var brukt britisk [[sprengstoff]],<ref>[https://www.dailymail.co.uk/news/article-10257727/Was-Britain-Operation-Valkyrie-Document-reveals-conspirator-MI6-agent.html Harry Howard: «Was Britain behind Operation Valkyrie?»] ''[[Daily Mail]]'' 30. november 2011</ref> og man antok at bomben kunne ha blitt kastet inn i rommet av en britisk [[agent]] eller ved heldig presisjonsbombing. Sjokket var derfor stort da det utpå ettermiddagen ble klart at sentrale krefter i ''Wehrmacht'' sto bak. Dette førte til at Hitlers tillit til hæren ble ytterligere svekket.

[[Jesuittordenen|Jesuittpateren]] [[Alfred Delp]] ble også arrestert og senere henrettet. Han ble mistenkt fordi han hadde skrevet Stauffenbergs navn i en notisbok.<ref>[https://web.archive.org/web/20110514044403/http://www.kath.net/detail.php?id=9579 ''Vor 60 Jahren wurde Jesuitenpater Alfred Delp hingerichtet'', 30. januar 2005,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Nikolas Gross (1898-1945) deltok heller ikke i planlegging eller utførelse, men kjente til både attentatplaner og [[Kreisau-kretsen]] i Berlin. Han ble henrettet, og 7. oktober [[2001]] [[saligkåring|saligkåret]] som [[martyr]] av [[pave Johannes Paul]] i [[Roma]] med minnedag 23. januar.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/ngross Per Einar Odden: «Nikolas Gross», ''katolsk.no]</ref> 

[[Ernst Kaltenbrunner]] ble pålagt å granske saken, og skrev at «''så mange av utmerket karakter var involvert i komplottet at Hitler forhåpentligvis ville få det sjokket han trengte for å foreta de nødvendige endringer''».<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 61)</ref> De sammensvorne gjorde inntrykk på SS-mennene som forhørte dem. SS-mannen Georg Kiesel skrev om Claus von Stauffenberg at han var «''en revolusjonær [[aristokrat]], en ildsjel som fascinerte og inspirerte alle som kom i berøring med ham''»; og om hans bror [[Berthold von Stauffenberg|Berthold]] het det at denne «''representerte en type tysk mandighet av dypt religiøse, politiske og kunstneriske prinsipper, fullstendig fjernt fra Hitler og nasjonalsosialismen''».<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 173)</ref> Claus von Stauffenberg siterte [[Thomas Aquinas]] for å ha sagt at under noen omstendigheter kan [[drap]] på en [[tyrann]] være både lovlig og å anbefale.<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 61)</ref> [[Axel von dem Bussche]] var blant protestantene, og Stauffenberg minnet ham på at [[Martin Luther]] hadde sagt at en forrykt leder kunne drepes.<ref>Michael Baigent og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 143)</ref>

De første månedene etter attentatet stod Himmler så tydelig frem at det gikk rykter om at Hitler faktisk ble drept av bomben, eller arrestert og holdt fanget av Himmler.<ref>Hugh Trevor-Roper: ''Hitlers sidste dage'' (s. 98)</ref>