Redigerer 17. mai (grunnlovsdag) (avsnitt)

=== Konflikter ===
Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg på feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i [[Kristiania]] bak en endring av borgertogets marsjrute så det omgikk [[Stortinget]] (som var dominert av [[Venstre]] og [[bondepolitikere]]) på avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte blant annet til en større oppvask i [[Det Norske Studentersamfund]].

17. mai 1881, da [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skulle innvie [[Wergeland]]sstatuen i [[Studenterlunden]], ble striden enda sterkere, og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest. ''[[Morgenbladet]]'' startet en massiv protest mot Bjørnson, og «det toneangivende Kristiania» boikottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder, som under ledelse av bondehøvdingene [[Ole Møystad]] og [[Helge Væringsåsen]] reiste inn til Oslo for å delta i toget det året. Med 10&nbsp;000 deltagere ble dette det største landet inntil da hadde sett. Utover i 1880-årene opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg, og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for å markere protest fra den fremvoksende [[arbeiderbevegelsen]], [[kvinnebevegelsen]], [[avholdsbevegelsen]] og senere [[språkstrid|målfolket]].

Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol på 17. mai-feiringen. I 1890-årene ble [[Unionsmerket|flaggstriden]] det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det «rene» flagg (ikke det offisielle unionsflagget med «[[sildesalaten]]»). Først i årene etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange år forholdt seg skeptiske til feiringen.<ref>Sanness, John: ''Syttende mai i strid og fest fra 1814 til i dag.'' I: ''17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag'', Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.35-38.</ref>

I 1940 bestemte [[Administrasjonsrådet]] at nasjonaldagensferingen ble avlyst i den tyskokkuperte delen av Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag.<ref>[https://avtrykk.no/avlyst-og-alvorstung-nasjonaldag-i-arendal-17-mai-1940 Avlyst og alvorstung nasjonaldag i Arendal 17. mai 1940], ''avtrykk.no'', 17.05.2020</ref> Under [[Andre verdenskrig]] ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men det ble likevel gjennomført forskjellige former for markering av dagen i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av [[hird]] og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien på skiltene som bar veiens navn. Disse hadde hirden ikke fantasi til å gjennomskue protesten i.<ref>Arnesen, Bjarne (psevdonym for Axel Sandemose): "Nasjonal vårfest." I: ''17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag'', Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.55-56.</ref>

Også etter krigen har det i perioder stått strid om 17. mai-feiringen. I 1970-årene ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-årene har stridighetene etter hvert kommet til å dreie seg mest om de [[tradisjon]]er som [[Etnisitet|etniske]] [[minoritet]]er og personer med [[Innvandrere i Norge|innvandrerbakgrunn]] har i Norge. Enkelte kommuner har for eksempel nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I [[Sandefjord]] forsøkte [[Demokratene (Norge)|demokratene]]s bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk [[Sari (klesplagg)|fest-sari]] i 17. mai-komiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke [[Samer#Det samiske flagget|samiske flagg]] i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.

Våren 2015 var trusselberedskapen i Norge hevet, hvilket innebar at uniformert politi måtte bære ladd våpen til enhver tid. Under feiringen i 2015 var derfor politiet for første gang i fredstid bevæpnet under paradene. Også dette skapte negative reaksjoner.