Redigerer Štěpán Trochta (avsnitt)

=== Biskop av Litomĕřice, kommunistisk forfølgelse ===
Han ble etter krigen utnevnt til biskop av Litomĕřice, den 27. september 1947, og bispeviet i Praha<ref name=SEB/> den 16. november av den apostoliske nuntius, erkebiskop [[Xavier Ritter]], i november. De [[tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] kommunister begynte en innbitt forfølgelse av Den katolske kirke, og biskop Trochta var blant de mange som fikk føle det.

Til å begynne med var han de tsjekkoslovakiske biskopers talsmann under deres forhandlinger med det kommunistiske regime fra 1948 til 1949, da samtalene ble avbrutt. Fra 1949 til 6. august 1968 ble han forhindret fra å utføre sine sjelesørgeriske plikter.<ref name=CC/><ref name=EYE/> Den 16. januar 1953 arresterte de kommunistiske myndigheter ham og anklaget ham med konstruerte spionasjebeskyldninger og virksomhet rettet mot staten. Den 23. juni 1954 dømte høyesterett ham for to tiår i fengsel (det innebar løslatelse i 1979) for å ha arbeidet som en av kirkens spioner.<ref>''Czechoslovakia: crossroads and crises, 1918-88'' av Norman Stone og  Eduard Strouhal, 1989: ''«Bishop Trochta was tried on 22-23 June 1954. Recalling his various period of imprisonment long afterwards among friends, he said: 'Not even in Mauthausen were things so bad. The German concentration camps were not to be compared with ...»''</ref><ref name=SEB/>

Hans tilfelle var ikke enestående, heller ikke i sin egen presteorden: Alle salesianernes ordenshus i Tsjekkoslovakia ble konfiskert av staten, og natt til 14. april 1950 ble 300 salesianere, 30 noviser og postulanter sendt til arbeidsleirer.

I juni 1960 fikk han amnesti, men ble forbudt å gjenoppta prestelig virke. Dermed ble han [[rørlegger]] og bygningsarbeider. I februar 1962 fikk han hjerteslag og ble behandlet på sykehus til 1963. Han fikk beholde sitt arbeide men ble løst fra arbeidsforpliktelser i november 1962. [[Pave Johannes XXIII]] hadde i 1962 invitert Trochta til å delta i [[Annet vatikankonsil]], men de tsjekkoslovakiske myndigheter hadde ikke gitt ham tillatelse til å reise til Roma.<ref name=SEB/> Han ble i 1963 gitt adgang til å bosette seg i et hjem for prester i [[Tábor]], og deretter i Radvanov i 1964. 

Ikke før den 1. september 1968 ble det igjen mulig for Trochta å fungere som biskop. Høsten 1968 møtte han for første gang [[pave Paul VI]], som satte pris på han arbeide og vitnemål. 

Den 20. juli 1969 underkjente Høyesterett hans gamle domfellelse som en krenkelse av hans rettigheter.  Men snart ble det innskjerpelser på nytt.{{Tr}} 

Trochtas arbeid for den katolske undergrunnskirke i Tsjekkoslovakia, var i 2005 fremdeles ikke fullstendig historisk utforsket.