Redigerer Østersjøen (avsnitt)

=== Overgjødsling ===
[[Fil:Phytoplankton bloom in the Baltic Sea (July 3, 2001).jpg|thumb|300px|Algeoppblomstring i Østersjøen den 3. juli 2001.]]
Østersjøen ble på den siste delen av 1900-tallet rammet av en betydelig overgjødsling gjennom tilførsel av næringsstoffer. I deler av Østersjøen har [[siktedyp]]et minsket fra cirka 10 meter i 1914–1939 til 7 meter i perioden 1969–1991.<ref>Sandén, P. och Håkansson, B., 1996. Limnology and Oceanography, 41: 346–351.{{kilde www |url=http://aslo.org/lo/toc/vol_41/issue_2/0346.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070713215238/http://aslo.org/lo/toc/vol_41/issue_2/0346.pdf |arkivdato=2007-07-13 }}</ref> Hvorvidt det er [[fosfor]], [[nitrogen]] eller begge disse som på lang sikt styrer algetilveksten i ulike deler av Østersjøen råder det delte meninger om.<ref>Boesch, D., m. fl., 2006. [http://www.naturvardsverket.se/Documents/bokhandeln/620-5509-7.htmEutrophication of Swedish Seas. Naturvårdsverkets rapport 5509.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Når næringsstoffer tilføres øker algetilveksten, som etter hvert resulterer i at dødt organisk materiale faller til bunnen. Der forbrukes oksygenet av nedbrytere, og [[hypoksi]] (surstoffmangel) oppstår. I det oksygenfattige miljøet frigis tidligere bundet fosfor fra sedimentet, noe som forverrer algeoppblomstringene. Dessuten ligger vannet i Østersjøen i to sjikt med lite blanding. Øverst ligger vann med lav saltinnhold og under dette ligger et mer saltholdig vannlag. Grensesjiktet mellom ferskere og saltere vann ved cirka 75 meters dyp kalles [[haloklin]]. Siden begynnelsen av 1980-tallet har store innslipp av oksygenrikt saltvann fra Kattegat skjedd mer sjelden enn tidligere og dette har bidratt til problemene med svekket sirkulasjon og oksygenmetning av bunnvannet. Østersjøen er således rammet av oksygenmangel både som følge av overgjødsling og minsket vanninnstrømning gjennom Øresund og beltene.