Redigerer Østerrike (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvstyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etter [[første verdenskrig]] i 1920, og med unntak av årene under [[Det tredje rike|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] før og under [[annen verdenskrig]] og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft. 

=== Statsoverhode og regjering ===
Østerrikes statsoverhode er [[Østerrikes presidenter|forbundspresidenten]] (tysk: ''Bundespräsident''), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder.

[[Østerrikes regjering|Den østerrikske regjeringen]] ledes av en [[Østerrikes kanslere|forbundskansler]] (''Bundeskanzler''), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når hen utnevnes, men siden Østerrike har et [[parlamentarisme]] kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Fra 2008 til 2016 var [[Werner Faymann]] (SPÖ) forbundskansler, etterfulgt av [[Christian Kern]] (SPÖ) til 2017. Han ble avløst av [[Sebastian Kurz]] (ÖVP), som ble utnevnt til forbundskansler to ganger inntil nå (2021): 2017 og 2020. I&nbsp;2019 var det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering ble felt av et mistillitsvotum: Som resultatet av [[Ibiza-affæren]] ledes regjeringen få dager av den tidligere finansministeren [[Hartwig Löger]]. Deretter fulgte [[regjeringen Brigitte Bierlein]] som konstitusjonell midlertidig løsning frem til [[Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019|nyvalgene i september 2019]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundeskanzleramt.gv.at/bundeskanzleramt/geschichte/kanzler-seit-1945.html|tittel=Kanzler seit 1945 - Bundeskanzleramt Österreich|besøksdato=2021-09-06|språk=de|verk=www.bundeskanzleramt.gv.at}}</ref> 

Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er en [[Østerrikes visekanslere|visekansler]], som er forbundskanslerens stedfortreder. [[Josef Pröll]] ([[Österreichische Volkspartei|ÖVP]]) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellom [[Sozialdemokratische Partei Österreichs]] (SPÖ) og [[Österreichische Volkspartei]] (ÖVP).

=== Parlament ===
[[Fil:Austria Parlament Front-Ausschnitt.jpg|thumb|Den østerrikske parlamentsbygningen i [[Wien]]. Her holder både [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] og [[Forbundsrådet (Østerrike)|Forbundsrådet]] til.]]
Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kalles [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] (tysk: ''Nationalrat''), og velges hvert femte år i [[forholdstallsvalg]]. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16&nbsp;år. Østerrike har en [[sperregrense]] på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kalles [[Forbundsrådet (Østerrike)|Forbundsrådet]] (''Bundesrat'') og har 60&nbsp;medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto.

=== Politiske partier ===
* ''Se [[Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019|Valget i Østerrike 2019]]''
Østerrike har et flerpartisystem med et 700-talls registrerte partier. Siden 1980-tallet har det politiske livet i [[Østerrikes parlament]] blitt dominert av fire-fem partier. [[Sozialdemokratische Partei Österreichs]] (SPÖ) ble dannet i 1888. Partiet er et tradisjonelt [[sosialdemokratisk]] parti med sterke bånd til fagbevegelsen ([[Kammer für Arbeiter und Angestellte]]).

Høyresidens største parti er de [[kristendemokrati]]ske [[Österreichische Volkspartei]] (ÖVP). ÖVP har sammen med SPÖ dominert østerriksk politikk siden [[annen verdenskrig]].

[[Freiheitliche Partei Österreichs]] (FPÖ) er det største av de høyreradikale partiene i landet. Partiets kjernesaker er [[EU]]-motstand og en restriktiv [[Politisk asyl|asyl]]- og innvandringspolitikk. 

[[Die Grünen – Die grüne Alternative]] er det minste partiet i [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]], og ledes av [[Werner Kogler]]. Dette partiet er venstreorientert med et spesielt fokus på [[miljøvern]], samt minoritetsrettigheter og «økososiale» skattereformer.

[[NEOS – Das Neue Österreich]] er et liberalt parti som i 2012 ble til som en sammenslåing av tidligere liberale partier i Østerrike. Partiet fikk 15&nbsp;seter i parlamentet i 2019.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Østerrikes delstater}}
Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9&nbsp;delstater (tysk: ''Bundesländer'', entall: ''Bundesland''). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (''Bezirke'') og [[statuarby]]er (''Statutarstädte''). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (''Gemeinden''). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk.

==== Delstater ====
[[Fil:The States of Austria Numbered.svg|thumb|Kart som viser Østerrikes delstater]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! # !! Delstat (''Bundesland'') !! Hovedstad !! Areal&nbsp;(km²) !! Folketall<br />pr. 2023
|-
! 1
| [[Burgenland]] || [[Eisenstadt]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|3965}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|301250}}
|-
! 2
| [[Kärnten]] || [[Klagenfurt am Wörthersee]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|9537}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|568984}}
|-
! 3
| [[Niederösterreich]] || [[St. Pölten]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|19180}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1718373}}
|-
! 4
| [[Oberösterreich]] || [[Linz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|11983}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1522825}}
|-
! 5
| [[Salzburg (delstat)|Salzburg]]
| [[Salzburg]] || style=text-align:right |{{Sorterbar|7155}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|568346}}
|-
! 6
| [[Steiermark]] || [[Graz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|16399}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1265198}}
|-
! 7
| [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]|| [[Innsbruck]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|12648}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|771304}}
|-
! 8
| [[Vorarlberg]] || [[Bregenz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|2602}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|406395}}
|-
! 9
| [[Wien]] || (Wien)
| style=text-align:right |{{Sorterbar|415}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1982097}}
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende|Österreichs Bundesheer}}
[[Fil:Leopard 2A4 Austria 4.JPG|thumb|[[Leopard 2]] stridsvogn i østerriksk tjeneste. Leopard&nbsp;2 er hovedvåpenet i de østerrikske panserstyrkene.]]
[[Österreichs Bundesheer|Det østerrikske forsvaret]] er basert på [[verneplikt]] for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene en [[siviltjeneste]] på ni måneder.

Det østerrikske forsvaret deles inn i ''Streitkräfteführungskommando'', ''Einsatzunterstützung'' og ''Kommando Führungsunterstützung''. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn i ''Landstreitkräfte'' (landsstridskreftene), ''Luftstreitkräfte'' (luftstridskreftene), ''Internationale Einsätze'' (internasjonale operasjoner) og ''Spezialeinsatzkräfte'' (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar.

I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % av [[BNP]]. Samlet mannskapstall er på omtrent {{Formatnum:45000}} mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende er [[Østerrikes presidenter|Østerrikes president]], men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren.

[[Den østerrikske statstraktat]] av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etter [[annen verdenskrig]]. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforsamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk.

Etter [[Sovjetunionens fall]] begynte Østerrike å myke noe opp på den strenge nøytralitetslinjen, og siden 1995 har landet deltatt i EUs [[felles utenriks- og sikkerhetspolitikk]]. Til samme tid gikk landet inn i [[NATO]]s [[Partnership for Peace]]-program.

Østerrike spiller en aktiv rolle i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], og organisasjonens sekretariat ligger i [[Wien]]. Østerrike arbeider også aktivt innenfor [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]]. Landet har vært medlem av [[De forente nasjoner]] siden desember 1955, og av [[Den europeiske union]] siden 1995. Landet tok del i [[eurosonen]] fra oppstarten i 1999.