Redigerer Øst-Timor (avsnitt)

== Historie ==
=== Pre-kolonial historie ===
Det antas at øya ble bebodd mellom 20&nbsp;000 og 40&nbsp;000 år f.Kr. av Velo-Australsk type (som på [[Sri Lanka]]). Neste antagelse er at folk fra [[Melanesia]] kom rundt 3000 år f.Kr., fulgt av folk fra Sør-Kina og nordre [[Indokina]] rundt 2&nbsp;500 f.Kr.

=== Koloni ===
[[Portugal]] gikk i 1520 i land ved Oecussi og startet koloniseringen av det som ble døpt [[Portugisisk Timor]]. Den vestlige delen, i likhet med de fleste andre øyer i området, var kolonisert av [[Nederland]]. [[Dili]] ble hovedstad i 1596. Eksport av [[sandaltre]] (nesten utryddet) ble etterhvert erstattet av [[kaffe]] (1815), [[sukkerrør]] og [[bomull]].
I 1941 var øya en kort periode under nederlandsk og australsk styre, før japanske styrker inntok øya under [[slaget om Timor]] (februar 1942). Portugal tok igjen over (september 1945), etter at over 50&nbsp;000 timoresere hadde omkommet i kampene mot Japan.

=== Dekolonisering ===
Portugal forsøkte å innføre delvis selvstyre og henvendte seg til tre politiske grupperinger. De to pro-indonesiske Uniao Democratica Timorense (UDT) og Associacao Popular Democritica Timorense (APODETI) dannet raskt allianser og kuppet regjeringsmakten. Frente Revolucioniria de Timor-Leste Independente ([[FRETILIN]], pro-uavhengighet) gjennomførte et motkupp, okkuperte [[Dili]] og proklamerte Demokratiske Republikken Øst-Timor.
[[Indonesia]] intervenerte vestfra, ni dager etter. Ikke før i 1984 ga FRETILIN opp og deklamerte den tidligere proklamerte republikk.

=== Indonesisk okkupasjon ===
[[Fil:East_Timor_Demo.jpg|thumb|left|Demonstrasjon for frigjøring av Øst-Timor.]]
Utover FN-fordømmelse var det lite internasjonalt engasjement, og anslagsvis 250&nbsp;000 mennesker omkom. Etter massakren på Santa Cruz kirkegård i 1991 økte kritikken. Biskop [[Carlos Filipe Ximenes Belo]] og [[José Ramos Horta]] ([[Nobels fredspris]], 1996) var viktige [[ikke-vold]]elige pådrivere i arbeidet med å synliggjøre problemet internasjonalt. Utløst av krise i indonesisk økonomi ble området tilbudt autonomi, og det ble utlyst en folkeavstemning [[30. august]] 1999. Over 78 % ønsket uavhengighet (98 % deltakelse), hvorpå militære grupper ødela infrastruktur og hovedstaden [[Dili]], samt deporterte 200&nbsp;000 innbyggere til leirer i det indonesiske [[Vest-Timor]]. 
Tross FNs fredsbevarende styrker ble over 2000 drept.

==== Øst-Timor og Vest-Sahara ====
Øst-Timor og [[Vest-Sahara]] blir ofte kalt søsterkonflikter. De er svært like og ganske unike konflikter. De var henholdsvis portugisisk og spansk koloni og var begge i en dekoloniseringsprosess styrt av FN i begynnelsen av 1970-årene. Samtidig som arbeidet med dekolonisering gikk sin gang, var det naboer som gjorde krav på territoriene. [[Marokko]] og [[Mauritania]] gjorde krav på Vest-Sahara og Indonesia gjorde krav på Øst-Timor. Den internasjonale domstolen i Haag avviste Marokkos og Mauritanias krav, men de invaderte likevel Vest-Sahara i november 1975. Bare noen uker senere invaderte Indonesia Øst-Timor. [[FN]] fordømte begge invasjonene, men det internasjonale samfunnet gjorde ingenting. Det har i ettertid kommet frem at [[Henry Kissinger]] hadde «godkjent» begge invasjonene på vegne av [[USA]]. På demonstrasjoner i både Øst-Timor og Vest-Sahara var det gjennom okkupasjonstiden vanlig å rope «Fritt Øst-Timor! – Fritt Vest-Sahara!». Da Øst-Timor ble selvstendig 20. mars 2002, var den første offisielle handlingen til republikken å anerkjenne den [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk|Vest-Sahara-republikken]]. Vest-Sahara er fortsatt okkupert av Marokko.

=== Frigjøring ===

En [[FN]]-ledet interimsregjering (1999–2002) og politiske partier etablerte en grunnlov, og etter gradvis overføring av makt ble staten uavhengig 20. mai 2002. Den tidligere frigjøringslederen [[Xanana Gusmão]] ble ny leder, [[Marí Alkatiri]] ble statsminister og [[José Ramos-Horta]] utenriksminister.

Frem til sommeren 2004 var det stasjonert en FN-styrke på 9500 mann i landet (hvorav 6 fra Norge). Forholdet til Indonesia er nå kraftig forbedret og Indonesia er blant landets sterkeste støttespillere på flere områder, inkludert i Øst-Timors målsetning om å bli medlem av ASEAN.

==== Krisen våren 2006 ====
Hæren, bestående av 800 soldater og 600 avskjedigede soldater braket sammen i kamper i [[mai]] [[2006]]. Kampene ble beskrevet som de verste siden løsrivelsen fra Indonesia i 1999. Mer enn 5000 hus ble brent eller ødelagt, hovedsakelig i hovedstaden Dili. 38 mennesker ble drept, der flere av dem ble regelrett henrettet. Regjeringen i Øst-Timor ba om hjelp fra andre nasjoner for å bevare kontrollen i landet, og fredsstyrker fra [[Australia]], [[New Zealand]] og den tidligere koloniherren [[Portugal]] ble sendt til landet.

Konflikten skal ha rot i at opprørssoldatene føler seg diskriminerte fordi de kommer fra den vestre delen av landet, mens den militære ledelsen stort sett er fra øst. Disse soldatene ble sparket ut av hæren i mars 2006 etter en streik, som startet i februar, mot diskrimineringen.

Den opprinnelige urolighetene gikk etterhvert over i en annen type uro, der gjenger med bakgrunn i kampsport ble med i kampene. FN trakk som et resultat av urolighetene ut mesteparten av sitt personell i landet.

President [[Xanana Gusmão]] innførte unntakstilstand 30. mai 2006, og tok myndigheten over den nasjonal sikkerheten og forsvaret i et ekstraordinært tiltak for å dempe urolighetene. Den 3. juni ble det klart at [[José Ramos-Horta]] skulle ta over som sikkerhetsminister i Øst-Timor.

Australia ba etter hvert om flere soldater (utover de 2200 som allerede var på plass), da urolighetene viste seg å være vanskelige å stoppe.

Statsminister [[Marí Alkatiri]] gikk 25. juni 2006 av etter sterkt press bl.a. fra president [[Xanana Gusmão|Gusmão]].

Den norske spesialutsendingen Gunnar Stålsett [https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/end%C3%A5-eit-fredsprosjekt-i-grus-1.431358 prøvde å forsone] de stridende partene i kjølvannet av krisen i 2006.<ref>https://spartacus.no/boker/den-gode-viljen</ref>


==== Attentatforsøket mot Ramos-Horta ====
{{utdypende artikkel|Attentatforsøket mot Ramos-Horta februar 2008}}
Den 11. februar 2008 angrep opprørere under ledelse av [[Alfredo Reinado]] president [[José Ramos-Horta]] og statsminister [[Xanana Gusmao]].<ref name=na1594070>[http://www.nettavisen.no/verden/article1594070.ece Nettavisen: Ramos-Horta skutt i magen] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/verden/article1594070.ece |date=20080212190053 }}, 11. februar 2008</ref> [[José Ramos-Horta|Ramos-Horta]] ble skutt og skadet i angrepet. Opprøreren Reinado ble selv skutt og drept under attentatet. I februar 2009 ble det reist tiltale mot 28 personer som delaktige i attentatet.