Redigerer Økonomi i antikkens Hellas (avsnitt)

==Valuta==
[[Fil:AGMA Tetradrachm Athens 5c BC.jpg|thumb|180 px|Athensk mynt, [[Athens Agoramuseum]]]]
Bruken av mynter begynte antagelig i [[Lydia]] rundt 600 f.Kr. og sirkulerte i byene i Lilleasia under deres kontroll.<ref>''[[The Oxford Classical Dictionary]]', «Coinage»</ref> Tidlig [[elektron (mynt)|elektron]]mynter har blitt funnet ved [[Dianatempelet]] i [[Efesos]]. Teknikken i å prege mynter ankom fastlandet i Hellas rundt 550 f.Kr., der den først dukket opp i kysthandelsbyer som [[Aigina]] og Athen. Bruken ble spredt, og bystatene sikret seg raskt monopol på pregingen. De aller første myntene ble laget av elektron (en [[legering]] av gull og sølv), fulgt av rent sølv som var det vanligste verdifulle metallet i regionen. Gruvene i [[Pangaionhøydene]] gjorde at byene i [[Thrakia]] og [[Makedonia (region)|Makedonia]] kunne prege et stort antall mynter. [[Lavrion]]s sølvgruver gav råmaterialer til den «athenske olws», de mest berømte myntene i den antikke greske verdenen. Mindre verdifulle mynter av [[bronse]] dukket opp på slutten av det 5. århundret.

Mynter spilte flere roller i den greske verden. De gav et [[betalingsmiddel]] som for det meste ble brukt av bystater til å betale [[leiesoldater]] og kompensere borgere. De var kilde til inntekt. Utlendinger måtte veksle pengene sine til den lokale valutaen til en [[vekslingsrate]] som staten tjente på. De tjente som en mobil form for metallressurs som forklarer funnet av athenske mynter med høy grad av sølv langt fra deres hjemby. Til slutt gav pregingen av mynter prestisje til enhver gresk by.