Redigerer Ötztal-Alpene (avsnitt)

== Natur, kultur og historie ==
Ötztal-Alpene er det området i Øst-Alpene der landbruksgrensen når høyest. De høyeste permanente bosetningene ligger på hhv. 2014&nbsp;moh. (gården ''Rofenhöfe''), 2011&nbsp;moh. (gården ''Kurzras''), 1953&nbsp;moh. (gården ''Finailhöfe''), 1930&nbsp;moh. (landsbyen ''[[Obergurgl]]'') og 1900&nbsp;moh. (landsbyen ''[[Vent]]''). Kulturgrensen går altså ved om lag 2000&nbsp;moh., men områder helt opp mot 3000&nbsp;moh. er i bruk som [[fjellbeite]] for [[tamsau|sau]].

Som i mange deler av Alpene var det ikke dalene, men [[fjellpass|passene]] som forbandt steder. I&nbsp;dalene var det ofte ugjennomtrengelige innsnevringer eller juv. Således ble f.eks. den øverste delen av Ötztal (''[[Vent|Venter Tal]]'') brukt som [[seter]] fra sydsiden ([[Vinschgau]] og [[Schnals]]tal), ikke fra de lavereliggende delene av den samme dalen. Sauene ble drevet over [[Hochjoch]]-passet på vei til og fra fjellbeitene nord for Ötztal-Alpenes hovedkam. Den eldste dokumentasjonen for ferdsel mellom Schnals- og Ötztal er ismumien «[[Ötzi]]», som hadde passert hovedkammen umiddelbart før han døde for 5300&nbsp;år siden (og som ble oppkalt nettopp etter funnstedet i Ötztal-Alpene).

De kulturelle kontaktene fant også nedslag på det kirkelige plan. Gjennom hele middelalderen og frem til [[1816]] hørte Venter Tal sammen med Vinschgau til [[Chur bispedømme]], ikke til [[Brixen bispedømme]] som den nordlige Ötztal. Den dag i dag holdes fjellbeitene syd i Ötztal i hevd av fjellbønder i Schnalstal, selv om de siden [[1919]] må passere en statsgrense på vei til og fra.

I&nbsp;dag har [[turisme]] overtatt som viktigste næring. [[Sölden]] i Ötztal er f.eks. med to millioner overnattinger per år Østerrikes nest største turistkommune etter [[Wien]]. I både Kauner- og Pitztal finner man [[Alpin skiidrett|alpin]]anlegg på isbreer.