Redigerer Émile Zola (avsnitt)

=== Cézanne ===
[[Fil:Paul Cézanne - Paul Alexis Lê um Manuscrito a Zola.jpg|thumb|left|''«Paul Alexis leser for Émile Zola»,'' maleri av [[Paul Cézanne]], 1869–1870, Kunstmuseet i São Paulo.]]
[[Fil:Paul Cézanne.jpg|thumb|Paul Cézanne]]
I Paris opprettholdt Zola sitt vennskap med [[Paul Cézanne]], som malte et portrett av ham med en annen venn fra [[Aix-en-Provence]], forfatteren [[Paul Alexis]], kalt for ''Paul Alexis leser for Zola'' (1869–1870). I sin tidlig roman ''Le Ventre de Paris'' (1873) viste Zola i hvilken grad Cézanne var en inspirasjon for ham ved å introdusere sin litterære maler Claude Lantier, modellert åpenbart på Cézanne.<ref name="letters">Danchev, Alex (4. oktober 2013): [http://www.telegraph.co.uk/culture/art/art-features/10353649/Mon-cher-mile-The-Letters-of-Paul-Cezanne-to-mile-Zola.html 'Mon cher Émile': The Letters of Paul Cézanne to Émile Zola], The Telegraph (UK)</ref>

Selv om Zola og Cézanne hadde vært venner siden barndommen, "som brødre, i samme krybbe", og gikk på samme skole i Aix-en-Provence,<ref name="letters" /> gikk vennskapet i oppløsning i deres senere liv, antagelig hovedsakelig grunnet Zolas fiktive beskrivelse av Cézanne og kunstmalernes bohemiske liv i romanen ''L'Œuvre'' (''Mesterverket'', 1886). Romanen fortalte relativt nøyaktig og detaljert om kunstlivet i Paris på midten av århundret. Her introduserte han romanfiguren Claude Lantier på nytt, og fortalte om hans strid og anstrengelser for å male det store mesterverket som reflekterte hans talent og geni. Zola benyttet seg av sin felles bakgrunn med Cézanne for sin fiktive maler. Som Cézanne er han en revolusjonær kunstner, men hans kunst er misforstått av det store kunstpublikumet som er bundet av tradisjonelle emner, teknikker og representasjoner. Mange av de karaktertrekk tilskrevet Claude Lantier er sammensatt ikke bare av Cézanne, men også av livene til flere impresjonistiske malere som [[Claude Monet]] og [[Édouard Manet]]. Zolas eget selvportrett kan bli forstått i romanforfatteren Pierre Sandoz. Romanen dekker en tidsramme på rundt 15 år og slutter i 1870. Zola undersøker framveksten av [[Realisme (kunst)|realisme]], [[naturalisme]] og [[impresjonisme]] i malekunsten.

Romanen er blitt sett som årsaken til at vennskapet mellom Cézanne og Zola opphørte. Framstillingen om en banebrytende maler som ikke greier å leve opp til sitt potensial har blitt forstått som en personlig, om enn fiktiv framstilling av Cézanne.<ref>Russell, John (28. juli 1991): [http://www.nytimes.com/1991/07/28/arts/art-view-the-poet-who-kick-started-a-stalled-cezanne.html «The Poet Who Kick-Started A Stalled Cezanne»], Art View, ''New York Times''</ref> Claude Lantiers liv er til sist en [[tragedie]], enten han er et [[geni]] eller ikke, er det klart at han mislykkes i de kunstneriske mål han satte seg. En dag finner hans hustru ham i atelieret hvor han har begått selvmord ved å henge seg fra en stor stige foran sitt uferdige mesterverk som ikke lar seg fullføres.<ref name="letters" />

Gjennom deres respektive karrierer brevvekslet Cézanne og Zola hyppig med hverandre. Det eksisterer derimot ingen korrespondanse mellom de to etter et brev hvor Cézanne takker Zola for å ha sendt ham sin roman. En annen og kanskje mer vesentlig årsak til at vennskapet brøt sammen var Cézanne ikke kunne følge Zola i bekjempelsen av den urettmessige behandlingen av Dreyfus. Han var ikke åpent antisemittisk, men han signerte ikke, slik Monet gjorde det, manifestet som krevde Dreyfus frisatt,<ref>Chase, Allan (25. august 1991): [http://www.nytimes.com/1991/08/25/arts/l-cezanne-parting-ways-with-zola-736191.html «Cezanne; Parting Ways With Zola»], ''New York Times''</ref> og sto således på den motsatte siden av Zola i Dreyfus-saken.<ref>[http://thedianerehmshow.org/shows/2012-11-05/alex-danchev-cezanne-life/transcript Alex Danchev: «Cezanne: A Life»], Diane Rehm i samtale med Alex Danchev, biograf av Cézanne</ref>