Redigerer Éamon de Valera (avsnitt)

== President for republikken ==

I januar 1921 deltok de Valera på sitt første møte i Dáil etter å ha kommet tilbake. Han la der frem et forslag om at [[IRA]], som var republikkens hær, skulle slutte med bakholdsangrep, ettersom disse gjorde det mulig for britene å fremstille dem som terrorister. I stedet skulle de begynne med konvensjonell krigføring. Dette ble umiddelbart nedstemt, og de Valera ble i stedet presset til å komme med en uttalelse som støttet IRA og fastslo at organisasjonen var under Dáils kontroll. Hans forslag ble for hans kritikere bevis på at han ikke hadde oversikt over realitetene i krigføringen;{{tr}} IRA med sitt dårlige utstyre og lite trening ville ikke hatt mulighet til å vinne over [[British Army]] med topp utstyr og enorm tallmessig overlegenhet i konvensjonell krig. 

Sammen med Cathal Brugha og [[Austin Stack]] la han press på Michael Collins for å få ham til å reise til USA og fortsette de Valeras arbeid der. De tre mente at Collins hadde gått ut over sin myndighet, idet han var den reelle leder for IRA selv om han egentlig var finansminister og sjef for IRAs etterretningsenhet.{{tr}} Collins motsatte seg dette, og forble i Irland. 

Under valget i 1921 seiret Sinn Féin igjen, og [[det andre Dáil]] ble samlet. Den 11. juli 1921 erklærte britene våpenhvile, som skulle vare til krigen ble endelig avsluttet senere samme år. De Valera reiste til [[London]] for å treffe statsminister [[David Lloyd George]], men de to klarte ikke å komme til noen avtale. I stedet ble det besluttet at man skulle forhandle om en traktat.

I august 1921 fikk de Valera endret grunnloven av 1919, slik at han ble president for Den irske republikk, og ikke bare statsminister. Argumentasjonen var at man gjennom dette fikk et irsk statsoverhode på samme nivå som [[Georg V av Storbritannia]]. Ettersom kongen ikke skulle delta i traktatforhandlingene, erklærte han at han selv heller ikke ville delta. Dermed sendte Dáil en delegasjon med alle fullmakter, med [[Arthur Griffith]] som leder, til London. 

Det ble under forhandlingene enighet om at man, slik ''[[Government of Ireland Act 1920]]'' fastslo, skulle dele øya i to, [[Den irske fristaten]] (som erstattet nevnte lovs enhet [[Sør-Irland]]), og [[Nord-Irland]]. Sistnevnte område skulle riktignok selv få velge om man ville forenes med Fristaten eller om man ville fortsette å være en del av Det forente kongerike, men svaret på dette var gitt i og med [[unionisme (Irland)|unionistenes]] klare flertall. Det ble også bestemt at en [[den irske grensekommisjon|grensekommisjon]] skulle vurdere grensen mellom Fristaten og Nord-Irland.