Redigerer Ærfugl (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:E-unger.jpg|thumb|right|Ærfuglunger i Borgenfjorden, juli 2004]]
[[Fil:Somateria mollissima MHNT.ZOO.2010.11.26.1.jpg|thumb| ''Somateria mollissima'']]
Om lag 40 % av hunnene lever i parforhold om vinteren, hannene tar seg av og beskytter hunnen slik at hun er i god form  til våren. I mars begynner paringssesongen og hannene kurtiserer hunnene med det velkjente «a-oh! a-oh!» som kan høres langs kysten og inn i fjordene om våren.

De første hunnene går iland for å starte eggleggingen i april-mai. Kort tid etter forlater hannene hekkeområdet og drar til mytingsområdene. Reiret legges på bakken hvor hunnen lager en fordypning som gjerne kles med [[lyng]] og [[tare]], i løpet av rugingen fôrer hunnen reiret med [[dun]], som hun napper fra brystet. 

Ærfuglen legger {{nowrap|4–6}} egg og rugingen varer {{nowrap|25–28}} døgn, hunnen trykker hardt på reiret og er lett bytte for predatorer som [[mink]] og [[Rødrev|rev]] hvis de finner reiret. For å unngå predasjon er reirene ofte på holmer og små øyer. I løpet av rugetiden tar ikke hunnen til seg føde og taper om lag <sup>1</sup>/<sub>3</sub> av kroppsvekten.

Etter klekking tar hunnen ungene ned til fjæra hvor de lever av [[tangsprell]] og andre smådyr de finner i vannet. Her kan de få selskap fra andre hunner med og uten unger.

I en 3–4 ukers periode i juli–september feller andefugler de ytre vingefjærene og kan ikke fly. I denne ''myteperioden'' er fuglene sårbare og samles gjerne på steder hvor de er beskyttet. Typiske mytingsområder er rundt holmer og skjær ytterst på kysten, men det er også mange som myter inne i fjorder som [[Trondheimsfjorden]].

I oktober samles ærfuglene på sine tradisjonelle overvintringsplasser. Gode overvintringsplasser er ikke mer enn 15–20 meter dype og har gjerne litt strøm da dette gir gode vekstvilkår for byttedyrene. På gode steder kan det være flokker på flere hundre ærfugl som overvinter. I Trondheimsfjorden er det også mange ærfugl fra [[Østersjøen]] som overvintrer.

=== Ederdun ===
[[Fil:Ohreinsadur-aedardunn.jpg|thumb|[[Ederdun]]]]
Duna ærfuglen fôrer [[reir]]et sitt med er myk, og er derfor ettertraktet som fyll i [[dyne]]r og lignende. [[Ederdun]] skiller seg fra andre typer ved at de ikke har stilk, men mothaker som hekter seg i hverandre, slik at de danner en myk, sammenhengende dott.

Dunsanking har vært en viktig næringsvei langs kysten, og fugler og menneske har utviklet et [[symbiose|samspill]] som begge har nytte av. Man lokker fugler til seg ved å bygge tørre skjul av stein eller tre. Tørka [[tang]] formet som reir tiltrekker også fuglene, og hindrer i tillegg at de blander mose og gras i dunet. Menneske lager så lite bråk som mulig når fuglene slår seg til i reira, og opptrer senere som voktere mot rovdyr. Når fuglene forlater reira blir duna samlet sammen, renset og brukte som fyll. 

Det drives fortsatt noe ærfuglrøkt i Norge. På Island er næringa mer industrialisert; der blir tusenvis av fugler gjerda inn mot rovdyr og dunet renset med maskin. Et reir gir om lag 15 gram dun, til ei dyne går det med 1 kg dun slik at det trengs 60&ndash;70 reir til ei dyne. 

=== Ernæring ===
Ærfuglene er gode dykkere som spiser [[bunndyr]] som [[blåskjell]], [[sjøstjerne]]r, [[krabbe]]r, [[sjøpiggsvin]], [[flerbørstemarker]] osv. De kan dykke ned til 30 meter, men typiske dykk går til {{nowrap|2–4 m}} og mer sjelden til {{nowrap|15–20 m}}.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Dykkene varer normalt i {{nowrap|6–78}} sekunder.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Under dykkingen «flyr» den gjennom vannet med kjappe, rykkvise vingeslag. Ærfuglene kan også gå på bunnen. Når dykket er ferdig lar ærfuglen seg flyte passivt opp som en kork. 

Matbehovet er stort, dagsbehovet hos en voksen fugl er hele {{nowrap|2 300 kJ}} (555 kcal), noe som tilsvarer ¼ av behovet til en voksen person. Ærfuglen må ta med større byttedyr til overflaten hvor de bearbeider maten ved å knuse skjell, rive av klør og så videre, her er de utsatte for at måker stjeler maten – [[kleptoparasittisme]].