Redigerer Åre (redskap) (avsnitt)

== Historikk ==
[[File:Pojke i båt med åra - Nordiska Museet - NMA.0054391.jpg|thumb|Svensk gutt i båt på 1910-tallet. Han benytter en åre og teknikken vrikking.{{Byline|Carl Wilhelmson (1866–1928), [[Nordiska Museet]]}}]]
[[Fil:Sculling.png|miniatyr|Åre-bevegelse ved vrikking]]
[[Osebergskipet]] ble rodd med 30 årer, [[Gokstadskipet]] med 32. Årene til Gokstadskipet var laget av furu og var fra 5,3 til 5,85 m lange. De lengste årene ble brukt nærmest stevnene der høyden over vannspeilet var høyest. Vikingskipene hadde hull i sidene for årene. Hullene er plassert ca. 60 cm over vannflaten. Hullene har utsparinger slik at årebladene kan føres ut og passere uhindret. Bordgangen med årehull er tykkere og altså sterkere enn de øvrige.

I forhold til moderne årer er selve årebladet på vikingskipenes årer lite. Dette kan henge sammen med at denne åretypen egner seg best for roing med korte, huggende tak – den gamle måten å ro på. Det er antatt at to mann rodde hver åre, slik at disse skipene hadde henholdsvis 60 og 64 roere.

De største årene var i bruk på galeier. Hver åre ble rodd av 4 mann og det kunne være opptil 500 roere fordelt på opptil 3 dekk, altså hadde disse båtene mer enn 100 årer.