Redigerer Russland (avsnitt)

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Dostoevsky.jpg|miniatyr|upright|[[Fjodor Dostojevskij]] er blant de russiske forfatterne som har hatt svært stor innflytelse på verdenslitteraturen. Blant hans mest kjente verker er ''[[Idioten (roman)|Idioten]]'' og ''[[Forbrytelse og straff]]'']]
Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. [[Aleksandr Pusjkin]] regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjente forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er [[Mikhail Lermontov]], [[Ivan Turgenev]], [[Leo Tolstoj]], [[Nikolaj Gogol]] og [[Fjodor Dostojevskij]]. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var [[Anton Tsjekhov]].

Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer ''[[Fin de siècle]]'' eller ''[[Belle Époque]]''. Kjente forfattere fra denne epoken er [[Andrej Belyj]], [[Aleksandr Blok]], [[Dmitrij Merezkovskij]], [[Fjodor Sologub]], [[Anna Akhmatova]], [[Osip Mandelstam]], [[Leonid Andrejev]], [[Ivan Bunin]] og [[Maksim Gorkij]].

Etter [[den russiske revolusjon]]en i 1917 og [[den russiske borgerkrigen|den påfølgende borgerkrigen]] ble det russiske åndslivet liggende nede. Den fremste bolsjevikiske hoffpoeten på denne tiden var [[Vladimir Majakovskij]], med hylningsdiktet «150 millioner» stående som et av de sentrale poetiske revolusjonsepos. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor kunstnerisk frihet. Under [[Josef Stalin]] ble imidlertid [[sosialistisk realisme|den sosialistiske realismen]] den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var [[Jevgenij Zamjatin]], [[Isaak Babel]], [[Ilf og Petrov]], [[Vladimir Nabokov]], [[Mikhail Bulgakov]], [[Boris Pasternak]], [[Aleksandr Solzjenitsyn]], Vladimir Majakovskij, [[Mikhail Sjolokhov]], [[Jevgenij Jevtusjenko]] og [[Andrej Voznesenskij]].

Av regimekritiske dissidenter må særlig nevnes [[Vladimir Vysotskij]], visesanger, forfatter, dikter og sporadisk skuespiller som skrev under konstant overvåking fra Sovjetstaten. Slik undergrunnslitteratur var kjent som ''[[samizdat]]'', og andre kjente opposisjonelle forfattere var [[Aleksandr Ginsburg]] og [[Roj Medvedev]]. [[Aleksandr Solzjenitsyn]], vinner av [[nobelprisen i litteratur]] i 1970, ble fratatt statsborgerskapet sitt i 1974 og tvunget i eksil. Lignende skjebner møtte også nobelprisvinnerne [[Boris Pasternak]] (1958, tvunget av sovjetmyndighetene til å avslå prisen) og [[Josif Brodskij]] (1987, utvist fra Sovjetunionen i 1972).

Post-sovjetisk litteratur har blomstret innen blant annet kvinne-noveller og science fiction-genren, med [[Viktor Pelevin]] som sentral forfatter i sistnevnte gruppe.