Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Ormen Lange ===
{{Utdypende|Ormen Lange-feltet}}
Norsk Hydro ble i 15. konsesjonsrunde i februar tildelt operatøransvaret for et område på Haltenbanken i Norskehavet, litt nordvest for Kristiansund. 
Det var knyttet store forventninger til dette området, selv om det lå langt fra andre funn, og prospektet var alt før tildelingen gitt det uoffisielle navnet Ormen Lange.<ref name=SA951026>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ormen Lange, et nytt Statfjord? |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=26. oktober 1995 |besøksdato=2020-12-06 }}</ref>
Boring startet juli 1997, og den første brønnen fant gass.<ref name=NPDFAKTA/>  Ytterligere brønner gjorde at en kunne fastslå at en hadde funnet et svært stort gassfelt, etter Troll Vest det nest største gassfeltet på norsk sokkel.

[[Fil:Kart rorledning lite.gif|frame|right|Langeled-rørledningen fra Ormen Lang til England.<ref name=NP/>]]
I sør strakk feltet seg inn i blokker der BP var gitt operatøransvaret, etter 1999 BP Amoco. Shell var det eneste selskapet som hadde andeler i begge de involverte lisensene.  Ale tre selskap var interessert i å ha operatøransvaret
i driftsfasen av feltet.  Skuffelsen var derfor stor i Hydro og BP Amoco da Shell i september 1999 ble gitt operatøransvaret i en tredje tilstøtende blokk, som også inneholdt en del av det store feltet.  
Et argument var at Shell var verdensledende på utbygginger på dypt vann.  Det vekte også oppsikt at SDØE ble gitt hele 45 % eierandel i den nye lisensen.<ref name=SA990924>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Shell jubler, BP og Hydro depper |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=24. september 1999 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Det var nå tre operatører som måtte bli enige om framtidig utvinning på feltet, og dragkampen om det endelige operatørskapet var ikke avgjort. 
Mange parter involverte seg i striden i tillegg til de kommersielle aktørene, både lokalpolitikere, rikspolitikere, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner.  
Norsk Hydro argumenterte med at de trengte dette operatørskapet for å kunne hevde seg internasjonalt. 
BP Amoco gikk etter hvert over til å støtte Hydros ønske om operatøransvaret.  Kompleksiteten i utbyggingen gjorde at Shell for mange framsto som det sikreste valget.

En rekke faktorer gjorde utbyggingen av Ormen Lange krevende og dyr:  Tøffe værforhold på feltet og kraftige havstrømmer.  Et havdyp som varierer mellom 800 og 1100 meter samt kuldegrader på havbunnen. En plassering midt i rasområdet etter Storeggaraset med vanskelige havbunnsforhold og muligheter for å forårsake nye ras.  Et dyptliggende reservoar, om lag 2800 meter under havbunnen.  Manglende infrastruktur for transport av produsert gass.  
I tillegg skapte det relativt nye konsesjonsdirektivet fra EU usikkerhet rundt framtidig salg av gassen.<ref name=AP011206/>

Olje- og energiminister Marit Arnstad kunngjorde i desember 1999 en beslutning om delt operatørskap:  Norsk Hydro skulle ha ansvaret for utbyggingen, Shell skulle overta ansvaret i driftsfasen:
«Hydro har allerede gjort et stort arbeid på Ormen Lange, og det fortjener anerkjennelse.  Hensynet til et mangfold på sokkelen har gjort at vi har ønsket å gi Shell en langsiktig oppgave.»<ref name=SA991218>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ormen Lange-løsning overrasker |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=18. desember 1999 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Beslutningen var et politisk kompromiss i et spørsmål der mange sterke interesser var involvert. I ettertid ble striden om operatøransvaret på Ormen Lange karakterisert som «en av de tøffeste maktkampene i norsk 
oljehistorie».<ref name=AP011206>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norge i verdenstoppen på gass|avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=6. desember 2001 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

Grunnlagsarbeidet for å velge utbyggingsløsning ble omfattende. En rekke geotekniske undersøkelser ble gjennomført for å sikre seg at havbunnen var tilstrekkelig stabil.  Omfattende målinger av strøm, bølger og vind ble gjennomført.  
To utbyggingskonsept ble vurdert, ett alternativ med en plattform med påbygd prosesseringsanlegg og ett alternativ med produksjon fra havbunnsinstallasjoner og ilandføring av gassen.<ref name=NO2003/>
Det var sterk politisk påtrykk for at gassen burde føres i land i Norge, men en
slik ilandføring ville kreve at en rørledning forserte den den bratte Storegga-kanten mellom feltet og land. Ilandføring ville også bli dyrt, og både Statoil, Shell og BP var skeptiske til lønnsomheten i en slik løsning.<ref name=SA020315/> 
Hydro annonserte likevel i mai 2000 at selskapet ville gå inn for en utbygging med havbunnsinstallasjoner, rørledning til land og med et prosessanlegg
plassert et sted på Møre-kysten.<ref name=NO2003>{{Kilde bok| forfatter=Norsk Oljemuseum| utgivelsesår=2003| tittel=Norsk Oljemuseums årbok| utgivelsessted=Stavanger| forlag=| side=| kommentar=Tom K. Andersen: Ormen Lange til Møre.  Juvelen fra havet skal til land| isbn=}}</ref><ref name=SA000530>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ormen Lange-gassen til Møre |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=30. mai 2000 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

Etter å ha vurdert mange ilandføringssteder ble fem kommuner valgt ut som kandidater til plasseringen av et prosessanlegg:  Aure, Averøy, Eide, Aukra og Haram, alle i Møre og Romsdal.<ref name=AP001216>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Fem kommuner aktuelle for Ormen Lange-gassen |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=16. desember 2000 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Statoils kjempet hardt for valg av [[Tjeldbergodden industrianlegg]] i Aure, ferdigstilt i 1997 for å ta i mot gassen fra [[Heidrunfeltet]].<ref name=AP010927>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Intens dragkamp om gassanlegg|avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=1. september 2001 |besøksdato=2020-12-08 }}</ref>
Etter en intens dragkamp ble det i mars 2002 klart at vinneren ble [[Nyhavna]] i Aukra kommune.<ref name=SA020315>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Krangler om Ormen Lange |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. mars 2002 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Den endelige beslutningen kom da lisenspartnerne gikk enstemmig inn for ilandføring med Nyhavna-alternativet i desember 2002.<ref name=NO2003/>

Intensjonen var å ha en utbyggingsplan ferdig i 2002, men forsinkelser gjorde at Stortinget først i 2004 kunne godkjenne en PUD for feltet.  Ormen Lange startet produksjon i 2007.<ref name=NPDFAKTA/>

For å selge den prosesserte gassen ble det fra Nyhavna en ny rørledning med navn [[Langeled]] via Sleipnerfeltet til [[Easington (Durham)|Easington]] i England.  Rørledningen ble offisielt åpnet med en markering i
London i oktober 2006, med statsministrene [[Tony Blair]] og [[Jens Stoltenberg]] til stede.  Salg av Ormen Lange-gassen bidro til å gjøre Norge til den nest-største gass-eksportørene i verden, etter Russland.<ref name=AP011206/> 
Gassen fra Ormen Lange bidrar med omkring 20 % av det engelske gassforbruket.