Redigerer Norges geografi (avsnitt)

====Urbanisering====
{{utdypende|Urbaniseringen av Norge}}
Mer enn 84&nbsp;% av befolkningen bor i byer og tettsteder. Det er særlig fra rundt år 1800 urbaniseringen har hatt betydning. Det var generell folkevekst på 1800-tallet og det var tendenser til overbefolkning i noen bygder.<ref name="Sørbel1999" /> Fra 1800 til 2000 ble bosetningen i Norge endret fra overveiende spredt (over 90&nbsp;%) til overveiende tett (omtrent 75&nbsp;%, Sverige hadde til sammenligning opp mot 80&nbsp;%). I 1950 bodde halvparten av befolkningen i [[tettsted|byer og andre tettbygde]] områder. Folketallet på bygdene vokste til rundt 1950 samtidig som andelen av befolkningen gikk ned. Administrative grenser ([[Norges kommuner|kommuner]]) er bare delvis egnet til å skjelne mellom byer/tettsteder og spredtbygde områder. Skillet mellom [[landkommune]]r og bykommuner er uten rettslig betydning.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=by|url=http://snl.no/by|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2020-06-02|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs|sitat=Selv om bybegrepet i dag er blitt nokså uklart og bystatus nokså irrelevant, har likevel mange tettsteder sett seg tjent med å kalle seg «by».}}</ref><ref name="Nystad" />{{rp|134–136}} Etter 1994 er det ikke noe formelt skille mellom bykommune og [[landkommune]]. En del tidligere bykommuner som Molde og Tromsø er vidstrakte og bare en mindre del av kommunen har bypreg, mens for eksempel Oslo strekker den bymessige bebyggelsen seg langt inn i nabokommunene. Noen tidligere landkommuner for eksempel [[Kragerø]] og [[Mo i Rana]] har et bymessig sentrum.<ref name="Sørbel1999" />
[[Fil:269 C 88. Fra Bøler - no-nb digifoto 20150109 00040 bldsa PK02391 (cropped).jpg|miniatyr|Forstaden [[Bøler]] ble anlagt fra 1950-årene da folkeveksten i Oslo stanset opp samtidig som tettheten gikk ned i indre by.]]
Etter [[andre verdenskrig]] har det pågått en jevn urbanisering og sentralisering av Norge der folkeveksten har skjedd i byer og sentrale strøk blant annet ved flytting. Tettstedenes andel økte fra 52&nbsp;% i 1950 til 74&nbsp;% i 1995. Det har også foregått en del flytting fra nord til sør i landet. Oslo/Akershus’ andel av befolkning har økt, mens mens det øvrige Østlandet og Nord-Norge gikk tilbake noen prosentpoeng. I landdistriktene skjedde i perioden en stor grad av lokal konsentrasjon mot mindre tettsteder og kommunesentra.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50.</ref><ref name="Nystad" /> I mange tilfeller ligger en god del av den sammenhengende bymessige bebyggelsen i andre kommuner enn bykjernen.<ref name="Nystad" /> I byene har flyttestrømmen til dels gått motsatt vei - fra bykjernen til omliggende forstadsområder. Fra 1950 til 1995 var det nesten ikke folkevekst i [[Oslo kommune]], mens Akershus i samme periode nesten nådde igjen Oslo i folketall.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50.</ref><ref name="Nystad" />{{rp|54–56}} Økende pendling fra bygdene til nærliggende byer og tettsteder innebærer en «skjult urbanisering» ved at bygdene fungerer som forsteder og villastrøk for byene.<ref name="Gjessing1984">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Utdrag fra Norges geografi | isbn = 8200070565 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008050 | forfatter=Gjessing, Just (red.) }}</ref> Primærnæringene fiske, jordbruk og skogbruk er geografisk spredt og knyttet til spredt bosetning, mens industri og tjenester ofte er punktlokalisert og knyttet til byer og tettere bosetning.<ref name="Sørbel1999" />